1. mai tog med Ørsta Hornmusikk

Mine Tanker

Steinar Roe Eidhammer

Det var en solfylt men litt kjølig dag. Arrangementet skulle foregå i parken med dammen i Ørsta, et godt sted valg til tross for veien i nærheten.

Dette er jo en nasjonalfeirings dag, så publikum ser nokk fram til tradisjonell korpsmusikk or marsjer. Mange møter opp i pene klær, i feiringens tradisjon.

Som tidligere korpsmusikant var det nostalgisk å se Ørsta Hornmusikk, spille klassiske marsjer under feiringen av arbeidernes dag. Ørsta Hornmusikk er 100 år i 2015, dette vil jo naturlig føre til at det er et bredt mangfold av aldersgrupper som spiller i korpset.

 

 

1mai øh

 

 

Korpset stilte opp ved minnes statuen, satt opp for å minnes 22. juli. De startet med å spille Fagert er Landet, den passet godt sammen med det fine landskapet. Korpset gjorde en veldig god jobb på trass av to biltreff i området som forstyrret sporadisk gjennom hele arrangementet med sin motordur. Publikum applauderte og viste sin glede over denne musikalske tradisjonen.

Etter første sang så hadde de en taler fra det lokale arbeiderpartiet som fortale om Guro Vartdal, en lokal jente som engasjerte sei i Arbeiderpartiets Ungdomsforening som ble drept på utøya. Det var fine ord til minne en trist hendelse. Han avsluttet med å plassere en bukett med blomster i minnesstatuen og ba om et minutts stillhet.

Så spilte de Ved Rondane. Opprinnelig et dikt av Aasmund Olavson Vinje som ble tonesatt av Edvard Grieg. En klassisk norsk sang som igjen snakker til vårt vakre land og sterke folk. Det er en av de sangene som man ønsker å høre i en slik sammenheng. Publikum lyttet og klappet.

Dette konkluderte det som skulle foregå i parken. For nå gikk korpset og stilte opp på veien for å marsjere bort til kulturhuset, hvor det kom til å bli samling for kaffe og kake etter at marsjen var over.

Korpset gikk for en korpsoppstilling med flaggborg, lyse instrumenter foran og gå gradvis dypere bakover med trommene inne i korpset. Jeg noterte meg at det ble brukt skikkelig marsj tromme og ikke tynn skarp. De marsjerte til en straight trommemarsj. Hvis en har spilt i korps så er dette et kjent minne, uansett hvilken trommemarsj som faktisk blir brukt.

De slo oppslag til den sangen vi alle kjenner. Gammel Jegermarsj. Jeg er helt sikker på at alle korpsmusikanter i hele landet kjenner denne, den sangen som alltid befinner seg i marsjheftet. Men som vi også forstår at må være der, for tradisjonens skyld. Vi i publikum fulgte etter korpset på fortauet. Korpset gjorde så bra som forventet, det var synd at det var en bil som tutet under marsjen.

Etter Gammel Jegermarsj fortsatte trommeslagerne med den stødige trommemarsjen, før de etter kort tid slo oppslag til Kronprins Olavs Honnørmarsj. Som i passende mønster, også er en av de mange tradisjonelle og fine norske marsjene som alle passer fint og gir den rette stemningen ved en slik anledning.

På grunn av en kort strekning bort til kulturhuset hadde ikke korpset rukket noen flere marsjer mens de gikk. Da de stoppet og flaggborgen stilte seg opp ved døra. Spilte de Internasjonalen, for oss i publikummet som hadde fulgt korpset fra parken, som nå sto og så på. Internasjonalen var ikke jeg så kjent med selv, men den var fin. Og det var deilig å komme seg litt bort fra veien så vi faktisk fikk høre at korpset spilte bra, uten så mange forstyrrelser fra biler.

Alt i alt var dette både en bra korps opptreden og en interessant tanke om hvordan opptreden kan fungere, hvordan et publikum samles på et sted og følger opptreden til et samlings lokale.

 

 

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>