Himmelstormer på Det Grøne Treet. 16.05.2015

Konsertmelding av Erland Holen.

Vi kommer til ‘Det Grøne Teet’ en småkjølig lørdagskveld i Volda. Det er 16.mai, hele landets festkveld, og bandet Himmelstormer står og varmer opp i det vi ankommer stedet. De virker spente samtidig som de gleder seg til å spille konsert. Vi slår av en prat med medlemmene i bandet før vi finner oss et bord og slår oss ned. Etter vi har bestilt drikke og funnet plassene våre igjen strømmer det på med feststemte folk som er klare for en livlig kveld med tung progressiv musikk.

Himmelstormer er et lokalt band med folk som studerer/har studert på Høgskolen. De spiller tung, progressiv rock, og musikken er preget av mange fengende riff. De har spilt litt rundt i Volda før på forskjellige events, så folk er godt kjent med musikken og bandmedlemmene, og medlemmene slår gjerne av en prat med publikum før de går på scena.

Himmelstormer består av Cornelius Borger Østlie på bassgitar, Simon Frøystadvåg er låtskriver og rytmegitarist, Daniel Klepp er vokalist og frontfigur, Lars Ødegård på trommer og Mikael Westpå spiller gitar og har ansvar for soloene. Bandet skulle gå på scenen gå på scenen klokka 23.00, men det blir et noen minutter forsinkelse. Bandet går på 23.15 og vokalisten introduserer første låt, Dressed Up As Ghosts, som var en perfekt sang å starte konserten med. Sangen bærer preg av mye dynamikk og så klart tunge riff. Dette får publikum til å bli nysgjerrige og mange har nå flyttet blikket fra ølglasset og over til scena. Himmelstormer hadde åtte sanger på repertoaret som de skulle spille denne kvelden, og bandet annonserte at det skulle bli spilt en helt ny sang som ikke har noen tittel enda. Programmet så sånn ut:

1. Dressed up as Ghosts.

2. Sarcophagus.

3. Chronometer.

4. Before I begin.

5. Levitate.

6. Uten tittel, helt ny låt.

7. Mother Earth.

8. Albatross.

 

Allerede etter første sangen, er det tydelig at bandet er i toppform. De koser seg veldig mye på scena og på den lille flekken de har å stå/sitte på, så gjør de absolutt det beste ut av det. De får god kontakt med publikum og viser veldig tydelig at de liker å spille fremfor folk.

Publikummet er veldig variert. Det er selvfølgelig mest ‘unge’ folk og en noen musikkstudenter, men det er også eldre mennesker som ser ut til å kose seg med musikken. Men det er ikke lett å være publikum på utesteder som «Treet». Det er ikke mye plass, og bare omtrent halvparten av folka som kommer kan fysisk se bandet opptre på grunn av en vegg. Det er heller ikke mye plass til å stå ved scena, så vi var kjappe og fant sitteplasser som var ganske nærme med en gang vi kom.

Lyden på en annen side var overraskende bra i forhold til hva man skulle tro. Man skulle tro at når lyden på gitarene blir så høy at de matcher trommene så kom alt til å bli bare bråk og dårlig balanse mellom de to gitaristene, men dette gikk veldig bra, og det også gjorde at man fikk mer konsertfølelse. For mange kan det hende at lyden var for høy, siden det var vanskelig å prate sammen mens bandet spilte, men det virka som at da fulgte de heller med på musikken og prata litt mellom sangene i stedet for. Bandet avslutter med den mest kjente sangen de har, og den de fleste hadde hørt før; Albatross. Sangen har alt; Dynamikk, knallharde riff, kule vokallinjer, nyskapende gitarspill på sologitaren og det hele. Rett og slett en veldig, veldig bra sang å avslutte konserten med.

Alt i alt var dette en veldig bra konsert og bandet leverer til det fulle på absolutt alle sangene. De er veldig samkjørte og det virker som at Lars har stålkontroll bak trommesettet. Cornelius blir litt gjemt bak Mikael, på grunn av lite sceneplass, men man ser at han koser seg mens har spiller mange kule riff på bassen. Lyden på gitaren til Mikael er kanskje litt lav i forhold til resten av bandet, men han kommer tydelig frem på soloene, som for øvrig er veldig nyskapende. Det er sjelden man hører så mange effekter på en gang i løpet av en solo, som for eksempel på Albatross, kult! Vokalisten har en kraftig stemme og en veldig bra væremåte på scenen. Låtskriver Simon riffer seg gjennom hele konserten og storkoser seg på siden sin. Bandet gjorde en knallsterk opptreden og skapte god stemning, hadde et passe langt, spennende med tanke på ny sang og veldig bra program, og Himmelstormer er et band jeg absolutt vil anbefale folk å se om de har sjansen.

 

Erland konsermelding

The Siverts Comeback på Rokken Studenthus 10/05-2015

289029_466272550059361_1603659808_o (1)

Konsertmelding av Olai Tomasgard

 

Rokken er 10 år og skal feire dette med konsert. Det er en kjølig fredagskveld og folk har strøymt til for å sjå gode musikarar på scena. Publikum er komne godt i gassen og alkoholnivået høgt då Cinnamon City har varma opp Rokken den siste timen. Mange har venta lenge på å få sjå The Siverts igjen etter dei har hatt 2 år pause, men no slår klokka snart 23:00 og ventetida er over.

The Siverts er eit band med godt renommé i Volda og har ein god del tilhengarar der då dei har spela på rokken mange gongar før. Dei er eit cover band som spelar slagera som alle har hørt før, blant anna frå Big Bang, Rolling Stones, Dum Dum boys, The cure og Kiss. Rett og slett gode slagera frå 50 talet til i dag. Kan fort relaterast til musikken vi hørte på under dei mange hytteturane vi hadde longt oppi ein seterdal der einaste underhaldning er kassegitaren og allsong. Bandet består av Eirik Sognnes som vokal og gitar, Kristian Haugen på gitar og vokal, Ørjan Vingen på Bass og vokal og Anders Tjøme Haugen på tromme og vokal.

Men klokka er slagen 23:00 og konserten skal til å starte. Golvet er fult av ivrige publikum medan The Siverts går inn en etter en i ein silhuett av sideteppelys. Det tøffe gitarriffet til Start Me Up av Rolling Stones fyre i gong konserten og showet er i gong. Vokalisten Eirik Sognnes er suveren og får inn eit par ”går d bra rokken” før songteksten skal inn, og publikum er i ekstase. Merkar allereie frå fyrste stund att dette er scenevante musikkarar og publikumskontakten er på topp. Her kjem kraftbombe etter kraftbombe og dei 3 fyrste songane går i eit med blant anna en røff Feeling good liknande den Muse har spelt inn, og ein rask All The Smal Things av Blink 182. Energinivået i bandet er på topp og svetta drive allereie. Dei som kan bevege seg utnyttar scena for det den er verdt, utan att det går på bekostning av det musikalske.

Etter en liten stemningsrapport med publikum går bandet vidare til ein norsk klassikar frå 90-talet, med Englefjes av Dum Dum Boys. Dette blir allsong til de grader noko som veldig likt resten av The Siverts sitt repertoar. Vidare diska dei opp med endå ein 90-tals song som kanskje er den dei er mest kjend for å spele, nemleg Friday i’m in love av The Cure. Dansefoten til publikum får plutseleg eit gir til og ølglas glapp fort ut av henda noko som glas innsjøen framom scena viste til. Karane på scena va heller ikkje redde for å vise glede og energi noko som i ny og ne gjekk litt ut over tekstane til songane som kom seinare i repertoaret. Men dette var det mest sannsynleg ikkje mange som plukka opp då alkoholnivået steig både med publikum og på scena.

Hitt etter hitt vart framført frå den raske og klamme I Like You So Much Better When You’re Naked av Ida Maria til fest song frå Jokke og Valentinerne med Sola skinner. I ny og ne senka dei tempoet litt med blant anna To The Mountain av Big Bang og I’m Gonna Be (500 miles) av The Proclaimers, noko som gjor konsertopplevinga litt meir dynamisk men fortsett heldt seg til songar dei fleste kjenner til. Sjølv trommisen trenger vel litt roleg tempo i ny og ne når han her er en av dei som lagar mest energi på scena. Mange engasjerte folk var d i salen også. Det var støtt og stadig ein person som nemnte kor fantastisk lyden var og for ein god gitarist som gav oss riff etter riff som om det skulle vore spelt inn på førehand.

Når det nærma seg slutten av konserten fekk vi også eit glimt av ein anna norsk artist. Nemlig Åge Aleksandersen men Leva livet, noko stemma til Eirik Sognnes utførte på engasjerande vis. Til slutt fekk vi ei kraftbombe av en song frå Kings of Leon med Sex on Fire. I salen vart det klamt og varmt og innsjøen av ølglas berre vaks. På scena tok The Siverts ut alt dei hadde igjen og sto til slutt på rekke med henda i verda og takka for seg til applaus, hyling og begeistring. Eg som ikkje har sett The Siverts før hadde store forventningar etter kva folkemunnen har sagt, og dei innfridde forventningane. Ein artig konsert som brakte meg tilbake til dei mange hytteturane vi har hatt oppe i dalar utan straum, med gitaren som underhaldning. Berre på steroider. Anbefalast å få med seg om dette comebacket varer.

Runde Blandetkor på Pinsekyrkja i Volda

RUSSLANDSKONSERT: RUNDE BLANDETKOR PÅ PINSEKYRKJA I VOLDA

Konsertmelding av Beverlyne Wanjala

The concert took place on Sunday the 10th of April 2015 at 1700 in Volda Pentecostal church. The church is situated in the Volda town centre, between Uppheim and the Music school, and opposite the NAV offices.

The performing choir was Runde mixed choir with Kaja Runde as the conductor. I interviewed Kaja Runde after the concert and this is what she said about the choir. “Runde mixed choir comprises of singers from a little island with a population of approximately one hundred people. The choir was started in 1879 and has been there ever since, singing in the choir is has become a tradition. The choir starts with small children of around three years old singing in children choir and as they grow up they graduated to mixed choir. One challenge is that most children leave to other places for education purposes thus thinning the choir. 24 singers performed in today’s concert.”

11272262_984341101599744_212810805_n

Everyone was seated by 1700 and ready for the concert. Most seats in the front were all taken and the audience was excited to listen to some soothing music from Runder. The choir’s repertoire was a mixture of traditional folk songs, hymns and Negro spirituals, which brought a nice contrast. The choir also mixed both Capella and a’ Capella music. The first two songs; Herres Herres and Åndeleg sjømannssong were traditional folk songs from the island. The songs were both a’ Capella and arranged for soprano Alto Tenor and Bass. The harmonies in the songs were blended very well. There was a balance in all the songs and the acoustics in the room was very good in that the diction of the choir was very audible. The next two songs were Swedish folk songs, which are in form of hymns. One of them, Blott en dag, was Capella. The song was about hope to the people. The choir sang in four voices and was accompanied by the piano. The harmonies brought out the mood in the song and the audience was moved by the song. There was a little mistake in the soprano part on the second verse but the choir picked up very well and finished the song with power. I could see that the choir was using the part they know best to cover up for the little mistakes they made. The next song, Sov du drøymesvangre jord was a mixture of both Russian and Norwegian folk song. This song was also sang accapella, with SATB harmonisation. It was followed by a Russian folk song, De hvide akacier, which had SATB harmonies too. The choir finished the concert with two Negro spirituals, which were in English, Go down Moses. This song talks about the Exodus story in the Old Testament Bible. The song was led by Olav Tjervåg who was the soloist. The co-ordination between the soloist and the choir was very fluid. The dynamics, the harmony and the diction brought out the mood of the song perfectly well. Finally the concert ended with an Irish blessing, which as the name suggest, it’s a farewell blessing.

All in all I can say that I enjoyed the concert. It took me back home to my church choir whereby we mostly sing in SATB. The singers were so impressive in that they followed the conductor and were very precise in the ending of songs. Even though they were using the music notes, the managed to put then in an angle that would allow the public to see their faces and also allow them to see the conductor. Other than their beautiful harmonies, the choir was dressed in very beautiful attire which brought uniformity and also brightened the performance. I can say that the concert was a success and the audience was happy with the performance.

TYNGDEKRAFT PÅ DET GRØNE TREET

TYNGDEKRAFT PÅ DET GRØNE TREET

Konsertmelding av  Are Gulliksen

tyngdekraft

 

Bandets medlemmer. F.v. Sondre Aasberg, Kristina Juul Jørgensen, Per-Kristan Vinje, Lars Ødegård, Even Andreas Røed. Foto: Silje Slang Lutnæs

Det er duket for konsert på Det Grøne Treet den 9. april, midt i Voldas koselige sentrum. Studentbandet Tyngdekraft skal spille konsert og vil presentere det de selv sier er høyt- og lavtsvevende rock ‘n roll. Det at man befinner seg i en bygd ved Sunnmørsalpene blir man minnet på under konserten. Hvordan, spør du? Vel, det er vakkert, det er kraftig og mest av alt kryr det av høydepunkter, både under og mellom bandets låter. La meg fortelle deg mer!

Det er god stemning på Det Grøne Treet denne kvelden. En håndfull ivrige og spente mennesker har samlet seg i god tid for å se Tyngdekraft ha sin første konsert på det nevnte utestedet i Volda. Når klokken nærmer seg show-time har antall ølglass i lokalet fordoblet seg og det begynner å bli trangt om plassen. Medlemmene av Tyngdekraft plasserer seg på sine respektive plasser og uten forvarsel er de i gang med første låt.

Bandet Tyngdekraft består av vokalist Kristina Juul Jørgensen, gitaristene Per-Kristian Vinje og Sondre Aasberg, bassist Even Andreas Røed og trommis Lars Ødegård. Sammen står de for både musikken og teksten som skal formidles under kveldens konsert. De skal presentere 8 låter, både nye og gamle fra bandets repertoar. Åpningslåten har fått tittelen «Soar» og har et refreng som du neppe vil slutte å nynne på med det første. Publikum som sitter spredt over hele lokalet finner seg plasser nærmere området som er scenen før bandet spiller neste låt. Kjenner du til Tyngdekraft og har sett de opptre ved tidligere anledninger vil man kjenne igjen låten «In Between». At bandets medlemmer kunne ha holdt samme intensitet og nivå oppe under hele konserten er det ingen tvil om, men neste låt med navn «Blinded» er en av kveldens rolige låter. Denne blir etterfulgt av «The Quiet» – en låt hvor navnet skulle tilsi at den vil være rolig, men dette stemmer ikke når det viser seg å være det eksakt motsatte av hva tittelen beskriver, og det får meg til å lure på hva låten kan handle om.

Dette gjorde meg nysgjerrig på hva låtene til Tyngdekraft handler om, og derfor har jeg tatt en liten prat med vokalisten Kristina Juul Jørgensen som har skrevet noen av tekstene til kveldens innslag. Hun vil i midlertidig ikke røpe hva «The Quiet» handler om, men forteller meg om hva som inspirerte kveldens tre neste låter. «Naked Winter» er kveldens femte låt og handler om fjorårets vintervær og at det kom sent. Første vers lyder slik.

 

«You arrived late this year
creating beautiful chaos.
You did not last long
before you disappeared.»

 

 

«Unwind» er innom det evigstore temaet kjærlighet og er basert på Juul Jørgensens personlige erfaringer. Hun forteller at låten handler om at man savner noen, selv om man selv bestemte seg for å dra. Syvende og nest siste låt heter «Devil Dance» og omhandler Juul Jørgensens tidligere sjef og virker som hennes egne personlige opprør. På refrengene synger hun bestemt at hun ikke vil danse djevelens dans, som en beskjed den tidligere sjefen. Låten har en dynamisk oppbygning som starter svevende med en vokal som klinger klart over rolig tromming og gitarspill, men midtveis i låten blir man hentet inn av tyngdekraften og satt på plass tilbake på jorden med et tyngre parti og et fet gitarsolo.

Det synes at bandets medlemmer har vært gjennom et solid antall timer med øving og arbeid før kveldens konsert. Bandet er komfortable i forhold til hverandre og har en god kontakt med publikum som er plassert over alt i lokalet. Selv med full konsentrasjon til sitt eget instrument er bandets medlemmer flinke til å formidle, selv under konsertens mest intense øyeblikk, og mellom innslagene føler man seg inkludert som en del av bandet selv. «Howling», kveldens siste låt setter et verdig punktum for Tyngdekrafts konsert på Det Grøne Treet, og publikums klare respons kan vise til en positiv framtid for studentbandet Tyngdekraft!

Leiing av digital skoleutuvikling

Hvordan kan du endre IKT-strukturene på din arbeidsplass og arbeidskollegas holdninger til IKT, slik at skolen min blir godt rustet til å møte fremtiden?

Skolen ble til for å opplyse folket i en tid da informasjon og kunnskap var en mangelvare (Hagelia, 2015). Samfunnet og teknologien har endret seg mye de siste 20 årene, og hvilke egenskaper som blir sett på som attraktive i arbeidsmarkedet har også endret seg. Med LK06 har skolen fått et større fokus på de digitale ferdighetene gjennom å gjøre dem til en av fem grunnleggende ferdigheter. Generelt har skolene mye teknologisk utstyr – vi vet at noen sliter med lite utstyr. Men det hjelper jo lite hvis ikke lærerne på skolen kan bruke det på en god måte i undervisningen. Dessverre er det mange lærere som ikke vet helt hvordan de kan bruke utstyret på en god måte (Loga, 2015).

Vi trenger forståelse av begrepene skoleutvikling og skolekultur for å få til en god endring. Erstad (2011, s. 55) skriver at skolekulturen være utslagsgivende i sammenheng med hvordan man beveger seg inn i et utviklingsforløp, og også hvordan man takler å være og lære i utviklingsfasen. Teknologien åpner for at man blant annet kan arbeide og lære på nye måter, noe som utfordrer og stiller nye krav til lærerne. Fokus på utvikling er viktig både for skolen, lærere og elever, og i en utviklingsprosess er det viktig med felles mål som hele skolen jobber mot (Andersen, 2015).

Hagelia (2014) har samlet ferdighetene som Ludvigsen utvalget mente var viktige for det 21. århundre i en wiki.

Kompetansene som er listet opp er verdsatt i samfunnet og arbeidslivet generelt. Det er derfor viktig at lærere tenker over om de hjelper elevene til å utvikle disse kompetansene godt nok i skolen. Mange av kompetansene kan trekkes inn under digital kompetanse og IKT, og det er derfor viktig at lærerne tenker over hvordan de kan trene opp disse ferdighetene, både for seg selv og for elevene. Som nevnt tidligere ble skolen til for å opplyse folket. I dagens samfunn derimot finnes informasjon og kunnskap over alt, og det å finne frem i denne jungelen blir stadig vanskligere. I arbeidslivet er det å kunne søke informasjon samt samarbeid svært attraktive ferdigheter, mens blant noen lærere sees dette fremdeles på som juks (Sandberg, 2015). Det å pugge vil fremdeles være viktig, men det å kunne søke og samarbeid for å finne informasjon blir stadig viktigere siden kunnskap og ferdigheter ikke er gyldig like lenge som tidligere. Det å kunne søke og samarbeide på ulike plan er ikke bare viktig for barn og unge, men er også svært viktig for lærerne. Her vil blant annet det å kunne skape og utvide personlige læringsnettverk, både med og uten digitale hjelpemidler, kunne hjelpe den kompetente læreren til å utvikle seg (Kjos-Wenjum, 2015).

Se et utvalg av studentenes blogger her på Pinterest.

Vil du lære mer? Ta nettstudie i Volda!

Kilder:

Andersen, June Marie (2015) Eksamensbesvarelse, Høgskulen i Volda

Erstad, Ola (2011) Digitalt kompetente skoler. I O. Erstad & T. E. Hauge (Red.),

Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring (s. 47-63). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hagelia, Marianne (2014) http://portefolio.wikispaces.com

Hagelia, Marianne (2015) Leksjon Ledelsesteori i det teknologitette klasserommet, Høgskulen i Volda

Kjos-Wenjum, Roar (2015) Mappeoppgave 3, Høgskulen i Volda

Loga, Edin (2015) Mappeoppgave 3, Høgskulen i Volda

Sandberg, Magnus (2015) Digital kompetanse er målet. Lest 04.05.2015 fra

https://magnushs.wordpress.com/2015/02/28/digital-kompetanse-er-malet/

Cinnamon City, Volda, Rokken studenthus 8/05/2015

Konsertanmeldelse av Peter Magnus Berg

Klokken er 22:00 på en fredagskveld. Publikum har forsynt seg av drikke, og satt i gang praten for å få tiden til å gå, mens de venter i spenning på det som følger. Det er nemlig duket for Rokkens 10-års Jubileumskonsert!

Bandet de venter på er «Cinnamon City», et lokalt coverband med en del tilhengere på studenthuset, ettersom de har spilt her flere ganger før. Gulvet er halvfylt av mennesker som står og er opptatt av sitt eget, da medlemmene går på en etter en og avbryter summingen fra publikum med: «Let’s get it started, in here», som fyller hele rommet. Fokuset flytter seg til scenen, og vi er i gang. Det var den kvinnelige vokalisten som innledet den første coverlåten deres, Black Eyed Peas sin «Let’s Get It Started». Energien flyter allerede fritt fra første strofe, og gruppen tar publikums oppmerksomhet og slipper aldri taket på dem. Gruppa er sammenkjørt og vi hører aldri et instrument som skiller seg ut fra takten eller lignende.

Gruppen består av; Kathrine Eliassen på vokal/piano, Eskild Valsø Lied på vokal/gitar, Åge Staurset på gitar, Adrian Hoff på perkusjon, Even Røed på bass, og Daniel Klepp på vokal/piano.

«Cinnamon City» sparer ikke på krydderet og hopper videre til neste sang som er Mary Blige sin «Family Affair», og holder på samme energi og trøkk. De virker veldig komfortable på scenen, og er ikke redd for å vise det. De hopper, går og beveger seg til musikken, med god kontakt med publikum. Musikalsk er de også habile, og vokalistene skifter ofte rolle mellom instrumenter, som gir hver av dem sine øyeblikk som «frontfigurer» i rampelyset. Etter den tredje sangen, Will Smith sin «Gettin’ Jiggy With It», så skjønner vi hva vi kan forvente av dem; hiphop-funk, pop og rap sjangrene. Det legges også merke til at det går et visst antrekk igjen på tre av medlemmene: fargerike trenings-gensere, tennissokker og shorts. Til disse sjangrene, og sangene, så kan det tenke seg at en kan sikte litt for høyt i forhold til vokalprestasjoner, men ikke i kveld. Rapperne leverer til de grader, og den kvinnelige vokalisten får skinne i flere av sangene deres; de har en god standard og det viser de!

De er ikke redde for å vise hvor gøy de har det på scenen, og det viser de godt når selv trommisen virker som den mest aktive av dem, der han sitter. Etter de tre første sangene av repertoaret deres så har gulvet framfor dem blir helt dekket med hylende og hoppende fans som bare vil ha mer og mer. Det virker som alt går knirkefritt for dem, inntil den 9. coverlåten, hvor det virker som at det har oppstått noen usikkerheter angående tekst eller melodi, men som det sammenkjørte bandet de er så klarer de å få skuta på rett kjøl, og fortsetter i god ånd som om ingenting har skjedd. Hittil har lyden vært god, repertoaret variert innenfor sjangeren, og tilstedeværelsen aldri dabbet gjennom alle sangene; i lydbildet kommer de som en pakke hvor alle spiller sin del. De som skiller seg mest ut på scenen er vokalistene og trommisen, men betyr ikke at jeg følte at jeg savnet noe mer bevegelse fra de andre, da scenen mest sannsynlig ikke hadde plass til det heller.

cinnamon city

Med et smell, og alle hendene i været, avslutter «Cinnamon City» på samme energinivå som de startet på. En hyggelig og spennende opplevelse fra hiphop-funk og rap verdenen, med et band som ikke gjorde annet enn å levere til forventningene. Et band verdt å få med seg!

 

 

1. mai tog med Ørsta Hornmusikk

Mine Tanker

Steinar Roe Eidhammer

Det var en solfylt men litt kjølig dag. Arrangementet skulle foregå i parken med dammen i Ørsta, et godt sted valg til tross for veien i nærheten.

Dette er jo en nasjonalfeirings dag, så publikum ser nokk fram til tradisjonell korpsmusikk or marsjer. Mange møter opp i pene klær, i feiringens tradisjon.

Som tidligere korpsmusikant var det nostalgisk å se Ørsta Hornmusikk, spille klassiske marsjer under feiringen av arbeidernes dag. Ørsta Hornmusikk er 100 år i 2015, dette vil jo naturlig føre til at det er et bredt mangfold av aldersgrupper som spiller i korpset.

 

 

1mai øh

 

 

Korpset stilte opp ved minnes statuen, satt opp for å minnes 22. juli. De startet med å spille Fagert er Landet, den passet godt sammen med det fine landskapet. Korpset gjorde en veldig god jobb på trass av to biltreff i området som forstyrret sporadisk gjennom hele arrangementet med sin motordur. Publikum applauderte og viste sin glede over denne musikalske tradisjonen.

Etter første sang så hadde de en taler fra det lokale arbeiderpartiet som fortale om Guro Vartdal, en lokal jente som engasjerte sei i Arbeiderpartiets Ungdomsforening som ble drept på utøya. Det var fine ord til minne en trist hendelse. Han avsluttet med å plassere en bukett med blomster i minnesstatuen og ba om et minutts stillhet.

Så spilte de Ved Rondane. Opprinnelig et dikt av Aasmund Olavson Vinje som ble tonesatt av Edvard Grieg. En klassisk norsk sang som igjen snakker til vårt vakre land og sterke folk. Det er en av de sangene som man ønsker å høre i en slik sammenheng. Publikum lyttet og klappet.

Dette konkluderte det som skulle foregå i parken. For nå gikk korpset og stilte opp på veien for å marsjere bort til kulturhuset, hvor det kom til å bli samling for kaffe og kake etter at marsjen var over.

Korpset gikk for en korpsoppstilling med flaggborg, lyse instrumenter foran og gå gradvis dypere bakover med trommene inne i korpset. Jeg noterte meg at det ble brukt skikkelig marsj tromme og ikke tynn skarp. De marsjerte til en straight trommemarsj. Hvis en har spilt i korps så er dette et kjent minne, uansett hvilken trommemarsj som faktisk blir brukt.

De slo oppslag til den sangen vi alle kjenner. Gammel Jegermarsj. Jeg er helt sikker på at alle korpsmusikanter i hele landet kjenner denne, den sangen som alltid befinner seg i marsjheftet. Men som vi også forstår at må være der, for tradisjonens skyld. Vi i publikum fulgte etter korpset på fortauet. Korpset gjorde så bra som forventet, det var synd at det var en bil som tutet under marsjen.

Etter Gammel Jegermarsj fortsatte trommeslagerne med den stødige trommemarsjen, før de etter kort tid slo oppslag til Kronprins Olavs Honnørmarsj. Som i passende mønster, også er en av de mange tradisjonelle og fine norske marsjene som alle passer fint og gir den rette stemningen ved en slik anledning.

På grunn av en kort strekning bort til kulturhuset hadde ikke korpset rukket noen flere marsjer mens de gikk. Da de stoppet og flaggborgen stilte seg opp ved døra. Spilte de Internasjonalen, for oss i publikummet som hadde fulgt korpset fra parken, som nå sto og så på. Internasjonalen var ikke jeg så kjent med selv, men den var fin. Og det var deilig å komme seg litt bort fra veien så vi faktisk fikk høre at korpset spilte bra, uten så mange forstyrrelser fra biler.

Alt i alt var dette både en bra korps opptreden og en interessant tanke om hvordan opptreden kan fungere, hvordan et publikum samles på et sted og følger opptreden til et samlings lokale.