Category Archives: Digital kompetanse i læring – DKL

Digital kompetanse

FRUKOST I DET GRØNE

Onsdag 19. august inviterte Avdeling for kulturfag til frukost for studentar og tilsette. Dette har vi gjort dei siste åtte åra, og det har vorte ein hyggeleg tradisjon med godt oppmøte. Heldigvis hadde vi vêret med oss, strålande sol frå blå himmel laga den perfekte ramma rundt hendinga.
Dekan Aud Folkestad ønska dei nye studentane velkomen, og tilsette ved Seksjon for musikk bidrog med avslappande taffelmusikk.
IMG_0038

Etter frukosten vart det halde kurs for nye studentar ved Avdeling for kulturfag. Kurset tok føre seg ein del praktisk informasjon studentane sjølve må ta hand om, dei fekk orientering om regelverk og ulike system HVO nyttar, og til slutt fekk dei ei innføring i studieteknikk. Det var bra oppmøte også her. Dette lovar godt, og vi ser med dette fram til studieåret 2015/2016!

IMG_0046     IMG_0049

IKT i barnehagen har laget egen e-bok

IKT i barnehagen
Høgskulen i Volda, IKT i barnehagen

Våren 2015 har studentar på vidareutdanningsstudiet IKT i barnehagen blogga seg til læring. Resultatet vart ei eiga e-bok.

– Å blogge er eit arbeidskrav i emnet Barnehagen i ein digital tidsalder. Formålet er å lære om kvifor og korleis ein kan bruke IKT saman med barnehageborna, fortel emneansvarleg Marianne Hagelia.

Hagelia har lenge sakna meir litteratur om IKT i barnehagen. Ho og studentane bestemte seg difor for å setje saman ulike blogginnlegg til ei eiga e-bok. Denne håper dei kan vere med på å skape blest kring viktigheita av IKT i barnehagen.

– Det er mange som meiner mykje om IKT i barnehagen, utan å ha sett seg inn i kva dette betyr for barnehageborn. Med denne e-boka ynskjer vi å vise at det ikkje berre er nettbrett og datamaskiner – det er også GPS, foto og fuglekasser. IKT kan også brukast til leik som til dømes skattejakt, fortel Marianne.

Les e-boka her.

Leiing av digital skoleutuvikling

Hvordan kan du endre IKT-strukturene på din arbeidsplass og arbeidskollegas holdninger til IKT, slik at skolen min blir godt rustet til å møte fremtiden?

Skolen ble til for å opplyse folket i en tid da informasjon og kunnskap var en mangelvare (Hagelia, 2015). Samfunnet og teknologien har endret seg mye de siste 20 årene, og hvilke egenskaper som blir sett på som attraktive i arbeidsmarkedet har også endret seg. Med LK06 har skolen fått et større fokus på de digitale ferdighetene gjennom å gjøre dem til en av fem grunnleggende ferdigheter. Generelt har skolene mye teknologisk utstyr – vi vet at noen sliter med lite utstyr. Men det hjelper jo lite hvis ikke lærerne på skolen kan bruke det på en god måte i undervisningen. Dessverre er det mange lærere som ikke vet helt hvordan de kan bruke utstyret på en god måte (Loga, 2015).

Vi trenger forståelse av begrepene skoleutvikling og skolekultur for å få til en god endring. Erstad (2011, s. 55) skriver at skolekulturen være utslagsgivende i sammenheng med hvordan man beveger seg inn i et utviklingsforløp, og også hvordan man takler å være og lære i utviklingsfasen. Teknologien åpner for at man blant annet kan arbeide og lære på nye måter, noe som utfordrer og stiller nye krav til lærerne. Fokus på utvikling er viktig både for skolen, lærere og elever, og i en utviklingsprosess er det viktig med felles mål som hele skolen jobber mot (Andersen, 2015).

Hagelia (2014) har samlet ferdighetene som Ludvigsen utvalget mente var viktige for det 21. århundre i en wiki.

Kompetansene som er listet opp er verdsatt i samfunnet og arbeidslivet generelt. Det er derfor viktig at lærere tenker over om de hjelper elevene til å utvikle disse kompetansene godt nok i skolen. Mange av kompetansene kan trekkes inn under digital kompetanse og IKT, og det er derfor viktig at lærerne tenker over hvordan de kan trene opp disse ferdighetene, både for seg selv og for elevene. Som nevnt tidligere ble skolen til for å opplyse folket. I dagens samfunn derimot finnes informasjon og kunnskap over alt, og det å finne frem i denne jungelen blir stadig vanskligere. I arbeidslivet er det å kunne søke informasjon samt samarbeid svært attraktive ferdigheter, mens blant noen lærere sees dette fremdeles på som juks (Sandberg, 2015). Det å pugge vil fremdeles være viktig, men det å kunne søke og samarbeid for å finne informasjon blir stadig viktigere siden kunnskap og ferdigheter ikke er gyldig like lenge som tidligere. Det å kunne søke og samarbeide på ulike plan er ikke bare viktig for barn og unge, men er også svært viktig for lærerne. Her vil blant annet det å kunne skape og utvide personlige læringsnettverk, både med og uten digitale hjelpemidler, kunne hjelpe den kompetente læreren til å utvikle seg (Kjos-Wenjum, 2015).

Se et utvalg av studentenes blogger her på Pinterest.

Vil du lære mer? Ta nettstudie i Volda!

Kilder:

Andersen, June Marie (2015) Eksamensbesvarelse, Høgskulen i Volda

Erstad, Ola (2011) Digitalt kompetente skoler. I O. Erstad & T. E. Hauge (Red.),

Skoleutvikling og digitale medier – kompleksitet, mangfold og ekspansiv læring (s. 47-63). Oslo: Gyldendal Akademisk.

Hagelia, Marianne (2014) http://portefolio.wikispaces.com

Hagelia, Marianne (2015) Leksjon Ledelsesteori i det teknologitette klasserommet, Høgskulen i Volda

Kjos-Wenjum, Roar (2015) Mappeoppgave 3, Høgskulen i Volda

Loga, Edin (2015) Mappeoppgave 3, Høgskulen i Volda

Sandberg, Magnus (2015) Digital kompetanse er målet. Lest 04.05.2015 fra

https://magnushs.wordpress.com/2015/02/28/digital-kompetanse-er-malet/

Kunnnskap og læring før og no

Marianne er førskulelærar og er student på Digital Kompetanse i Læring (DKL) ved Høgskulen i Volda. Les heile hennes blogginnlegg her.

Kunnslap og læring har endra seg gjennom dei siste åra. Eg har sjølv studert heile vegen utan nokon opphald, dermed har eg opplevd endringane samanhengande. Frå den tida eg byrja på skulen og fram til no, har opplevd kunnskap og læring på ulike måtar.

På barne – og ungdomsskulen var det blyanten og skrivebok som var vår faste følgesvenn, medan læraren stod bak kateteret og underviste på tavla. I desse åra var det lite digitale verktøy som vart nytta i skulen, både av lærarar og elevar. Då eg byrja på vidaregåande skule i 2008 hadde teknologien blitt meir sentral i undervisninga. No vart det nytta digitale verktøy meir aktiv for å læring og kunnskap. Vi som elevar fekk bruke datamaskin til å notere i timane og skrive oppgåver. Nokon av lærarane nytta power point som læringsmetode, og Fronter vart no teken i bruk. På eksamen fekk vi bruke datamaskin, noko som vi ikkje hadde gjort tidlegare.
Å byrja på Høgskulen i Volda på Førskulelærarutdanning gjorde at eg fekk oppleve fleire nye lærings – og undervisningsmetodar. Datamaskina og Fronter vart nytta,  og lærarane brukt power point aktivt i undervisninga. Eg vart her kjende med samskriving i gjennom Google Drive. Dette har vore svært nyttig for min del! På høgskulen fekk ein ansvar for eiga læring, og vi fekk meir varierte læringsformer.
 
No tar eg nettstudie i IKT i barnehagen. Dette har igjen vore med på å gi meg andre former for læring og kunnskapsinnhenting. Sidan det er nettbasert, går dermed all informasjon, oppgåver, leksjonar og andre skriv over internett. Der brukar vi til dømes Fronter, Google +, blogg, Canvas,Google Drive og Hangouts aktivt.
Kunnskap og læring i 2014 handlar for min del mykje om arbeidsmetodane og verktøya som eg nytta i dette nettstudiet. Digitale verktøy har blitt sentralt i dagens samfunn, og blir dermed nytta til kunnskap og læring også. Samskriving kan vere eit døme på noko som er “nytt” og sentralt for kunnskap og læring. Eg blir stadig vekk introdusert til nye arbeidsmetodar og verktøy som ein kan nytte. Gjennom nettsudiet i haust har eg til dømes blitt introdusert til Canvas og Hangouts. Sidan kunnskap og læring forandrar seg, blir også mitt PLN utvikla og min digitale studieteknikk forandrar seg.

Studenter skriver seg til læring

Denne artikkelen er å finne i Senter for IKTs blogg.

Lærerstudenter som møter tradisjonelle vurderingsformer i sin utdanning ofte kan bli like tradisjonelle som lærere. Blogging som en del av utdanningen kan motvirke en slik effekt.

Dette mener Marianne Hagelia ved Høgskolen i Volda. Hun beskriver fagblogg som en prosessorientert aktivitet hvor studentene får økt utbytte.

“Våre studenter skriver seg til læring. Ved å sette studenter til å blogge legger en opp til en læringskultur som legger vekt på læringsprosessen ved at studentene stadig blir utfordret til å skrive faglige tekster. Bloggen skal gi uttelling for løpende læringsarbeid, ha fokus på dybdelæring og gi økt læringsbevissthet”.

Institutt for barnehagelærerutdanningen ved Universitetet i Stavanger har denne høsten startet med fagblogg innenfor kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet. Her gis det korte oppgaver der studentene skal knytte undervisningspraksis og teori sammen.

“Vi håper at studentene får et mer bevisst forhold til sammenhengen mellom teori og praksis gjennom å dokumentere og reflektere allerede fra starten i studiet. I våre praktisk-estetiske fag kan det ofte være litt vanskelig å oppdage faglige perspektiver på det man gjør. Man må her synliggjøre sin forståelse, noe som er svært nyttig i læreprosesser,” sier førstelektor Kirsten Halle.

Ideen til fagblogg kom fra lærerne selv, og er et resultat av universitetets satsning på studentaktive undervisningsformer.

Hagelia hevder at alle i dag har en digital identitet: “Ved å blogge tar studentene kontrollen og skaper sin profesjonelle og faglige digital identitet ved å være med i den offentlige debatten. Våre studenter dokumenterer sin kompetanse i forhold til arbeidslivet.”

Det er svært få studenter som lar seg skremme av fagblogg som arbeidskrav, men de som ønsker kan lage en blogg som er lukket, hvor de inviterer lærer og andre studenter.

“Men vi har enda til gode å oppleve at en blogg er lukket til eksamen. Når de blir komfortable med bloggen og sjangeren ender det alltid med at de åpner den. Det er ukjent og litt skummelt for noen ganske få, men spennende og nytenkende for de fleste, “ sier Hagelia.

Det finnes mange bloggtjenester på internett, og Hagelia lar alltid studentene velge hvilken blogg de vil ha. De mest vanlige er blogger.com, wordpress.com og blogg.no. Hvis studentene har samme bloggtjeneste er at de kan abonnere på hverandres blogger. Da får de beskjed når noen legger ut en ny bloggpost.

Ønsker du tips til å komme i gang?

Lærere som ønsker å komme i gang med blogging i sin klasse bør vurdere mål, arbeidsmengden de vil nedlegge og hvor mye de skal engasjere studenter/elever. Det er smart å la studentene kommentere hverandres blogger.

“Lær studentene konstruktiv kritikk. De lærer mye av å lese hverandres tekster og å gi tilbakemeldinger. Hvis læreren legger opp til dette i oppgavelyden vil de både få mer aktivitet på bloggene og det vil kunne frigjøre litt tid for læreren,” oppfordrer Hagelia.

Hun forteller videre: “Det er tidkrevende å lese så mange blogger, så lager et system for den løpende vurderingen”. Hun mener at  lærerens kommentar til bloggpostene bør gis på e-post, ikke publiseres åpent på bloggen.

Vil du vite mer?

Marianne Hagelia skriver om fagblogg – Å skrive seg til læring.
Ønsker du å bruke blogg i skolen? Vi (IKT-senteret) har et faktaark med tips og råd om blogg i undervisningen.
Artikkelen har litt flere lenker enn orginalen her.

Problemløsing og læringsprosesser

Dette blogginnlegget er skrevet av Aina Strand som er lærer og tar nå videreutdanning ved Digital kompetanse i læring (DKL)ved Høgskulen i Volda. Du finner hennes blogg her.
I dette blogginnlegget skal jeg se litt på hvordan det siste halvåret har endret mine tanker og arbeidsmåter når det gjelder problemløsing og læringsprosesser i mitt arbeid som lærer.
I arbeidet med siste mappeoppgave ble mitt undervisningsopplegg laget i stor grad basert på elevmedvirkning. Dette er noe som preger mitt arbeid som lærer, jeg ønsker at elevene skal medvirke til arbeidsformer og læringsprosesser der jeg mener dette kan styrke undervisningen. Som relativt ny i læreryrket er det lett å bli for avhengig av læreverk når jeg planlegger undervisning. DKL-studiet har bidratt til å styrke den måten jeg ønsker å arbeide på; med fokus på læreplanmål, ikke læreverk.

 

Når jeg er på let etter nye ideer til verktøy og arbeidsmåter i arbeidet mitt er det internett som i stor grad blir brukt. Youtube har instruksjonsvideoer til de merkligste ting, noe jeg benytter meg av ofte når jeg står fast i tekniske problemer. Gjennom nettstedet Pinterest har jeg nylig funnet gode ideer og inspirasjon til et opplegg vi bruker på 7.trinn for å trene sosial kompetanse. Jeg har også gjennom Pinterest funnet inspirasjon til juleverksted. For å finne teori er det også internett jeg bruker mest. Noen av bøkene vi bruker som pensum på DKL bruker jeg aktivt i arbeidet mitt i tillegg til studiene. Jeg foretrekker den teorien som er praktisk rettet, og som jeg kan bruke umiddelbart.

 

Før jeg startet på dette studiet var det også internett som var min største kilde til teori og inspirasjon. Men gjennom DKL-studiet har jeg lært å bruke det som ligger på nettet på en mer målbevisst og effektiv måte. Jeg vet mye mer om mulighetene nå, og har blitt mer bevisst på hva som er god bruk av ressursene. Mens jeg tidligere kunne gi elevene mine oppgaver kun for teknisk øving, gir jeg nå oppgaver som oppfyller læreplanmål i fag som blir styrket av digitale hjelpemidler. Jeg er også mer bevisst på hvor viktig det er for meg som lærer, (og forelder), å holde meg oppdatert på hva som skjer i den digitale verden. Utviklingen går utrolig fort, og man må være tilstede på flere arenaer på nettet for å kunne henge med. Noen av elevene mine kom for en tid tilbake og spurte om hjelp til å løse en konflikt som hadde oppstått på Snapchat . Siden jeg bruker Snapchat skjønte jeg hva de snakket om, hvilke spørsmål jeg skulle stille, og konflikten ble løst uten problemer.

For å oppsummere kort:  jeg har det siste halvåret blitt enda mer bevisst på viktigheten av å lytte til elevene for å vite hva de er opptatte av og hva som motiverer dem. Slik har jeg jobbet mot dette målet i emneplanen til DKL: “Kandidaten har grunnleggjande kunnskapar om barn og unge sin mediekultur.” (Høgskulen i Volda, 2014)

Kilder:

Høgskulen i Volda. (2014). Emneplan 2014-2015. DKL114N. Hentet fra: http://hivolda.studiehandbok.no/content/view/full/33190

Kva er nytt no, sidan sist du studerte?

Dette er faksimile fra en studentblogg fra studiet DKL (Digital kompetanse i læring) videreutdanning for lærere
Digital kompetanse i læring
Digital kompetanse i læring

Eg er tidlegare lærarstudent ved Høgskulen i Volda, eg har både erfaring som campus- og nettstudent. Det er ein god del som har endra seg sidan sist eg var student. Eg har tidlegare tatt eit år som nettstudent i Samfunnsfag, all organisering av studiet var lokalisert og organisert via Fronter, kommunikasjon gjennom E-post og Chat.

No som student på DKL, som også er nettbassert. Ligg all informasjon både på Fronter og Google + og noko på Canvas.

Forskjellen frå tidlegare erfaring som nettsudent og no, er enorm! Eg har eit mykje nærare forhold til medstudentar, lærarar og er oppdatert på ein heilt annan måte enn tidlegare. Eg får all beskjed direkte inn på mobilen, legg nokon ut ei lenke på G+, gir mobilen beskjed. Eg føler samhald gjennom dette systemet.

Samskriving gjennom Google Documents, som invitera til samarbeid og rettleiing frå både medstudentar og lærarar. Denne forma for samarbeid er også noko som eg ikkje nytta sist eg studerte. Som campus student samarbeida vi ofte med forskjellege oppgåver, men det var aldri eit tema å bruke Google Documents.

Blogging, er nytt! Det har eg ikkje gjort før, det er ein medieteknologi som eg har lært mykje av. Arne Krokan nevnte i seminaret ved Høgskulen i Volda, at blogging som studieform forbetrar elevars arbeid, fordi dei veit at dette blir lagt ut på nettet, ein gjer derfor ein betre jobb og det kan gi ekstra motivasjon.

Du kan lese hele bloggen her.

Velkommen til Seminar: Framtidas læring og skule

Framtidas læring og skule

Fra: 27. Oktober 2014 10:00-15:00

framtidens læring og skole3

Stad: Høgskulen i Volda, BK 161 (store aud.)
Vi har fått ny infrastruktur og mange nye digitale tjenester med Internett og dette har endret samfunnet radikalt på få år. Dagen er viet digital kompetanse og teknologien som har endret kommunikasjon og arbeidsmetoder i samfunnet.

Teknologien er i ferd med å endre kunnskaps- og læringsbegrepene; Hva er læring og kunnskap samt hvilke arbeidsmetoder og kompetanser trenger man i det digitale kunnskapssamfunnet? Arne Krokan er sosiolog og Peder Haug er pedagog disse vil gi sine perspektiver på disse utfordringene. Bibsys vil gi et bilde av hvordan digitaliseringen har og vil endre infrastrukturen; hva betyr dette for bibliotekstjenesten, lærere og studenter i fremtiden?Dagen avsluttes av Ludvigsen-utvalget som har sett disse problemstillingene, og har da levert sin første delrapport. Ludvigsen-utvalget er et offentlig utvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet som skal vurdere i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i fremtiden. Se heile programmet her.

Prezi-presentasjon av meg sjølv

Toril er student ved DKL (digital kompetanse i læring ved Høgskulen i Volda)


«Dere skal få hoppe rett på! 
Her er første bloggoppgave i DKL114:

Lag en presentasjon av deg selv i levende bilder og lyd, med hjelp av digitale verktøy.»

Med desse orda kasta Albertine og Jon meg, og sikkert fleire, ut på djupt vatn. Etter ei kort idémyldring i hovudet mitt sat eg at med det store spørsmålet «Korleis?». Hadde eg stått i ein dramasal, kunne eg lett ha ordna levande bilder og lyd ved hjelp av levande menneske. Eg er van å arbeide med levande menneske. Dei er greie å regissere. Ingen knappar og program, berre dialog. Men spranget frå å regissere til å redigere er ganske stort. Vertfall for meg. Så eg svarte på spørsmålet «korleis?», med eit nytt spørsmål: «paint?» og deretter byrja eg å le. Eg fann heldigvis lista over moglege verktøy vi kunne bruke før eg kom så langt at eg opna paint, men eg drog ikkje kjensel på nokre av namna, med unntak av Vimeo.

Svogeren min kan slikt som eg no skal lære. Han er min tekniske support, så eg ringte han for å få nokre start-tips. Han byrja også å le då eg fortalte kva eg skulle til med. Etter ein liten prat enda eg opp med å opprette ein konto på Prezi, eit program han meinte å hugse var brukarvennleg for nybyrjarar. Eg innsåg kjapt at eg kom til å få ei ganske bratt læringskurve og sette i gong. «Prezi is a virtual whiteboard that transforms presentations from monologues into conversations: enabling people to see, understand, and remember ideas». (http://prezi.com/about/)

I Prezi finn ein ulike ferdige templates, eller forslag til korleis presentasjonen din kan sjå ut. Ein kan enten velje mellom- og arbeide ut ifrå ein av desse, eller ein kan lage ein sjølv heilt frå botnen. Eg prøvde begge deler, og enda i denne omgang opp med å bruke ein ferdig template som utgangspunkt for presentasjonen min. I Prezi fyller ein eit virtuelt whiteboard med den informasjonen ein vil formidle, før ein så bestemmer kva rekkefølge informasjonen skal visast i. Ein kan legge inn både bilder, film, tekst og lyd. Eg har holdt meg til bilder, tekst og lyd. Når ein er nøgd spelar ein av presentasjonen slik ein gjer med ein powerpoint-presentasjon. Enten trykker ein seg fram frå bilde til bilde, eller ein kan velje autoplay. Prezi er zoom-basert, som vil seie at det blir zooma inn og ut mellom dei ulike lagra elementa i presentasjonen.

De som ser prezi-presentasjonen må trykke ein del for å komme gjennom, med mindre de vel autoplay-4sec nede i høgre hjørne. Eg har laga presentasjonen slik at det skal passe med tida ein treng på å lese/sjå kvart bilete. Eg tok litt av då eg innsåg at kvart enkelt vesle objekt i presentasjonen kunne lagrast som eit eige bilde. Det være seg eit enkelt ord, eller ein bilde-collage. Eg legg difor ut prezi-presentasjonen min, samt link til presentasjonen lasta opp som film i Vimeo for moro skuld. Filmen i vimeo fekk eg hjelp til å lage av teknisk-support svogeren min, så no har eg byrja å lære litt om å klippe film også. Filmen er laga ved å manuelt trykke seg gjennom kvart enkelt bilete i ynskja tempo. Musikken vart lagt på til slutt.
Jon skreiv heldigvis i den første leksjonen her på DKL114, «Enjoy the course and remember to try to FAIL».  Vel, oppdraget er utført! Eg har prøvd å feila i mange timar for å få til denne vesle Prezi-presentasjonen. Eg hugsa at eg måtte finne musikk til fri bruk, cc-lisensiert musikk, men i den skapande prosessen hugsa eg ikkje at det også gjeld for bilete. Det gjekk med nokre timar ekstra sidan eg måtte skifte ut ein heil del av bileta eg hadde brukt. Eg gløymer ikkje det neste gong.
Læringskurva har vore bratt, eg har snubla ein heil del, men det har vore veldig kjekt! Det er lenge sidan eg har arbeidd så konsentrert med ei oppgåve, og eg ser fram til å klatre, snuble og feile mykje meir! Ein ting er sikkert, eg sit att med mykje kunnskap som eg ikkje hadde for tre dagar sidan, då min første tanke om digitalt verktøy var å bruke paint.

 

-Toril

(reblogget fra http://rutorilstudiebloggdkl.blogspot.no/2014/09/prezi-presentasjon-av-meg-sjlv.html)
Prezi-presentasjon

Vimeo: Prezi-presentasjon

Digital kompetanse og sosiale medier

Medie- og kommunikasjonsteknologi ved Høgskulen i Volda har studentene ved Digital kompetanse i læring  (den gamle “IKT for lærere” ) lært å kvitre. På Twitter finner studentene hverandre og vi har laget en liste over mange gode IKT-pedagoger de kan følge. Ved hjelp av Twitter vil de kunne danne seg et personlig læringsnettverk (PLN) og får hjelp av andre om det trenger dette. I tillegg får de nyheter og tips via Twitter.

Digital kompetanse i læring på Høgskulen i Volda bruker Twitter
Digital kompetanse i læring på Høgskulen i Volda bruker Twitter

LinkedIn

Studentene våre har også lagt seg til LinkedIn hvor de har lagt ut sin “faglige identitet”.  LinkedIn er et profesjonelt sosialt nettverk, som man bruker til å samle og holder orden på kontaker og forbindelser. Her finne du utlyste stillinger, firma kan finne kandidater, og du kan bli oppdaget. Mange kaller LinkedIn en jobbvariant av Facebook.

Digital kompetanse i læring på Høgskulen i Volda bruker LinkedIn
Digital kompetanse i læring på Høgskulen i Volda bruker LinkedIn

Som bruker oppretter du en offentlig profil som består av omtrent den samme informasjonene som er vanlig å sette i en CV. Alle kan invitere hverandre til å bli kontakter og en får tilgang til å se andres kontakter og søke etter personer en kjenner fra før.

Grunnen til at DKL-studenter skal inn hit er for å skape et  nettverket slik at de har gode kontakter når de skal ut og søke nye jobber. Her er gode muligheter til å bli introduksert for nye kontakter.  Statusfeltet som en kjenner igjen fra Facebook kan brukes til å poste faglige relevante nyheter og oppdateringer.  Kontoen kan også enkelt kobles opp mot for eksempel Slideshare og Twitter-konto.

Forskingsdagane 2014

Frå 19. til 23.september vert Forskingsdagane 2014 arrangert av Høgskulen i Volda. Forskingsdagane er ein årleg festival som føregår  ulike stader i heile landet. Gjennom gratis arrangement som er opne for alle vil forskingsdagane skape merksemd og forståing kring forsking.

Det nasjonale temaet for 2014 er “kommunikasjon”. Kommunikasjon er eit omfattande tema som på ulike måtar kan knytast opp mot alle fagområde på Høgskulen i Volda. I tidsromet 19.-23.september er det lagt opp til eit tettpakka program, der folk i området kan få innblikk i ulike forskingsprosjekt som dyktige fagpersonar ved Høgskulen i Volda jobbar med.

For full oversikt over programmet for Forskingsdagane 2014 klikk her.

Plakat med reklame for Forskingsdagane 2014.
Plakat med reklame for Forskingsdagane 2014.

Unik kulturfagsavdeling

Førre veke vitja stortingsrepresentant Pål Farstad Høgskulen i Volda. Under omvisninga på campus vart det brukt mest tid på Avdeling for kulturfag og Avdeling for mediefag.

“Volda er ein utruleg viktig høgskule, og vi må ha rom for dei humanistiske og kreative faga høgskulen er spissa på” uttalte Farstad.

Avdeling for kulturfag, pressebilete, Aud Folkestad, Pål Farstad og Leif Barmen.
Omvising på eit nyoppussa musikkrom. F.v: Aud Folkestad, Pål Farstad og Leif Barmen.

Dekan ved Avdeling for kulturfag, Aud Folkestad, trekk fram det breie tilbodet innan kulturfag som eit særtrekk for Høgskulen i Volda. Sterke fagmiljø innan mange retningar kombinert med eit godt samarbeid med mediefaga gjer kulturfagsavdelinga unik.

Les heile saka her.

Fadderveka 2014

Fadderveka 2014 logo

På Høgskulen i Volda er Fadderveka 2014 allereie godt i gong. Det er lagt opp til eit variert program med mange ulike aktivitetar og arrangement for at alle skal finne noko dei har lyst å delta på.

I dag kan studentane blant anna trene gratis på treningssenteret Stamina HOT  kl.13. Nokre timar seinare har studentane mogelegheit til å prøve seg på klatring i Klatresiloen eller delta på ein sosial fisketur på kaia dersom det fristar meir. Seinare kan ein nyte film frå Dokfilm i Røysløda, før det vert konsert med den norske rockegruppa Kakkmaddafakka på Rokken Studenthus.

Full programoversikt for resten av Fadderveka 2014 finn du her.

Studentfadrane Jeanett Tangen og Hanne Stokke med ansvar for å spre glede under volleyballturnering. Foto: Erica Lunde.
Studentfadrane Jeanett Tangen og Hanne Stokke sprer glede under volleyballturnering på Årneset. Foto: Erica Lunde.

Frukost i parken for kulturfagsstudentar

Frukost i parken_Avdeling for kulturfag_Volda
Frukost i parken_Avdeling for kulturfag_Volda

Velkommen til AKF-frukost
Onsdag 20. august Kl. 10.30 -11.30
Kaarstadparken

Avdeling for kulturfag har ein flott tradisjon med å servere studentar og tilsette ein staseleg frukost i det grøne ved studiestart.

Kaarstadparken, Høgskulen i Volda
Kaarstadparken, Høgskulen i Volda

Etter frukosten blir det kurs og informasjon for nye studentar:
“Frå elev til student”. Kl. 12 – 13  i Konsertsalen i Kaarstad-huset.

Offisiell opning av studieåret er dagen før, tirsdag 19. august kl. 12 ved Berte Kanutte HusetLes meir om Studiestart  på Høgskulen i Volda –  StudiebygdA.

Dersom det blir regn, flyttar vi frukosten inn i Kaarstad-huset, så vel møtt uansett vêr!

Musikk i Kaarstadparken_Høgskulen i Volda
Musikk i Kaarstadparken_Høgskulen i Volda