Slipknot – Oslo Spektrum 10.02.2015

Slipknot
Slipknot

 

Konsertanmeldelse av Håvar Helnes Mortensen

Slipknot

Oslo Spektrum 10.02.2015

Det er seks år siden Slipknot gav ut sitt forrige album, «All Hope Is Gone». Siden den gang har bandet opplevd dødsfallet til en av bandets grunnleggere, bassist Paul Gray og interne strider som til slutt kulminerte i at en annen av bandets grunnleggere, trommis Joey Jordison, forlot bandet. Det ble satt spørsmålstegn ved om man noen gang skulle få høre ny musikk fra de maskerte metal-heltene.

Når det femte studioalbumet, «.5: The Gray Chapter» endelig ble sluppet, var det til stor glede for fansen, som hyller at bandet har fått tilbake noe av sin originale sound, etter den noe lunkne mottakelsen av «All Hope Is Gone». Tirsdag 10. februar sto Slipknot på scenen igjen på norsk jord, for første gang siden 2009. Turnéen, som skal innom de aller fleste land i Europa, har fått navnet «Prepare For Hell Tour».

Oslo Spektrum er varmt og klamt, og man kjenner en sur eim av øl og varme mennesker. Det koker i publikum, de aller fleste er kledd opp til anledningen i t-skjorter med bandets logo på. Det er ingen tvil om at publikum er veldig klar for det som skal skje. I det AC/DCs klassiker «Highway To Hell» fader ut fra høyttaleranlegget, fader også lysene, og publikum reagerer med å strekke armene i været og juble mot scenen. Over høyttaleranlegget spilles «XIX», åpningssporet fra «The Gray Chapter», mens publikum trenger sammen foran scenen. En etter en kommer de maskerte bandmedlemmene ut på scenen, og bandet begynner å spille «Sarcostrophe». Sist ut på scena er vokalist Corey Taylor, som gir publikum klar beskjed «Get your hands in the air, we’re gonna tear this place down tonight!”. Det hele virker helprofft, gjennomført, og sist men ikke minst, det høres knallbra ut. Konserter i Oslo Spektrum lider ofte av grøtete og utydelig lyd på de første låtene, men her tyder det på at Slipknots lydmann har gjort en kjempebra jobb.

Etter den eksplosive starten og formalitetene fra Corey Taylor, hvor han forteller hvor glad bandet er for å endelig kunne være tilbake i Norge, spilles det to sanger fra det andre albumet «Iowa». Publikum er med, og følger Taylor slavisk hver gang det blir gitt beskjed om å hoppe, synge, eller hva det enn måtte være. Bandet følger opp med den første singelen fra det nye albumet, «The Devil In I», som har vært plassert på topplister i både England og Amerika, og man kan si at dette er det nærmeste Slipknot kommer pop. Den mørke og gutturale vokalen er byttet ut med fengende melodilinjer, med et refreng publikum gjerne synger med på. «The Devil In I» glir over i riffbonanzaen «Psychosocial», som er en av bandets mest populære låter, og det eksploderer ordentlig i publikum for første gang.

Bandet, som består av 9 medlemmer, har med seg et stort sceneshow, hvor de to perkusjonistene har hvert sitt hydrauliske trommesett, som ofte heves helt oppunder taket. Flammene fra pyroteknikken står høyt, og også i denne avdelingen ser det helprofft ut. Hele bandet høres godt ut, det er så sammenkjørt som man får det, og stemmen til Taylor setter virkelig kronen på verket.

Bandet går over til å spille litt mer ukjente sanger fra de eldre albumene, før det hele eksploderer igjen under den Grammyvinnende låten «Before I Forget». Herfra kommer allsang-låtene som perler på en snor. «Duality», «The Blister Exists», «Spit It Out» og tilslutt “Custer”. Corey Taylor takker publikum nok en gang, og bandet går av scenen, for å så komme tilbake for å spille en encore.

Publikum blir servert de tre siste låtene, «(sic)», «People=Shit» og «Surfacing», samt lovninger om at bandet kommer til å komme tilbake til Norge i fremtiden. Bandet går av scenen til trampeklapp fra publikum.

Slipknot overbeviser med denne konserten, og viser at selv om de har hatt en trøblete vei for å komme seg dit de er i dag, har de ikke tenkt å gi seg riktig enda. Intensiteten er på topp, hele konserten igjennom. Selv om bandet nettopp har kommet med nytt album, blidgjør de både nye og gamle fans med å spille en god blanding av både nye og gamle låter. Alt i alt en fantastisk opplevelse for alle metal-fans.

 

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *

You may use these HTML tags and attributes: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <strike> <strong>