Tag Archives: Høgskulen i Volda

Høyskole i Volda

Avslutningstur Årsstudium friluftsliv

Årsstudium friluftsliv ved HVO hadde nyleg sin avslutningstur i Jostedalen. Fokuset var på turar og opplæring i trygg ferdsel og redning på blåis på Nigardsbreen, som er ein utløpsbre av Jostedalsbreen.

Student Karoline Nerli har laga denne filmen frå avslutningsturen.

 

Skildring av en overskuddstur

Overskuddstur1

Vi er en del av generasjon prestasjon, en kan ikke komme utenom det, og også innen friluftslivet
kan en ane konturene av denne holdningen. Langtur er in,og da snakker vi ikke bare om
hardangervidda på tvers, men gjerne hele Norge på langs, på tvers, høyest og lavet, og ja, bare
det er ekstremt er det godkjent. Oppnådde mål er lik lykke, og prestasjoner, ja, det er ofte
konkrete mål. Nå drar jeg selvfølgelig strikken nokså langt, men for en som hadde sin første
overnatting i telt på vinterstid kun for et par måneder tilbake, kan det i blant føles slik.

Da hendte det deimot at en gruppe på fire jenter, nokså ubevisst, gjorde et opprør mot dette.
Vårt mål var, i motsetning til konkrete målbare prestasjoner, trivsel. Vi ønsket rett og slett å kose
oss, og å ha det moro på tur, ikke type2 moro, men god gammaldags hygge. Om type2 morro
er et ukjent begrep for deg, kan jeg sitere klatrer Kelly Cordes: “ type II fun: fun only in
retrospect, hateful while it’s happening”*. Dette var ikke det vi higet etter, hverken i etapper eller
i helhet.

For å nå dette målet planla vi en tur basert på overskudd. Vi ønsket ikke å falle omkull ved
leirplassene, men å kunne fortsette å nyte omgivelsene også her. I tillegg mente vi at dette var
essensielt for også å kunne nyte fellesskapet og hygge innad i gruppen. Vi gikk derfor
motstrøms og la opp til relativt korte etapper innenfor et relativt lite område, i en relativt liten
nasjonalpark. I Norges minste, for å være nøyaktig.

Overskuddstur2

Turen som var tenkt å vare i fem dager ble lagt til et område i Langsua nasjonalpark som ligger
mellom Valdres og Gudbrandsdalen. Selve nasjonalparken er på størrelse med kommunen hvor
vår kjære høgskole ligger i, og byr på flotte områder med variert terreng. Vårt område innefor
parken besto også av dette, men bø likevel ikke på de store faremomentene. Et viktig element
for å skape og bevare trivsel er å forebygge og unngå risiko, og slik sett var vårt område helt
ideelt.

Vi erfarte derimot raskt at i turplanlegging bør også etappen til selve området for avmarsj regnes
med. Vi kom i to biler, fra hver vår kant av landet, og med dårlig vær og veivisning endte vi opp
på startstedet til helt forskjellige tider. Dette ga derimot rom for å utforske området for de som
kom tidlig. Derimot var ikke dette så lett da tåken lå tett nok til at andre siden av
parkeringsplassen kunne regnes som ukjent terreng i det fjerne. Noen dyrespor langs bakken
fikk bli utforskning nok.

Overskuddstur3

Da vi til slutt kunne regne oss som en samlet tropp meldte første problem seg; hvilken retning
skal vi gå i? Det fine fjellet vi hadde tenkt å bruke som veiviser var ikke å se, så derfor ble det
satt i stand til et oppfriskningskurs i orientering på kart og bruk av kompasskurs. Da vi mente vi
hadde funnet en dugelig kurs begynte vi å gå, men relativt raskt meldte det foranderlige
terrenget seg. Vi forsøkte å holde kursen mens vi gikk rundt områder med tett trevekst, og
mente vi hadde truffet helt rett da vi møtte på en staket løype. En ser det en vil se, var neste
erfaring. Vi ønsket å forsøke å gjøre det “på gamlemåten” som best vi kunne, men da vi våknet
til tåke også neste dag, måtte vi ty til våre teknologiske hjelpemidler. Og jaggu hadde vi ikke gått
mye kortere enn vi tenkte. Allerede dag to ble det derfor omlegging av den opprinnelige
ruteplanen.

Dag to meldte et annet problem seg, nemlig vonde føtter. Det ble derfor en tidlig stans for noen,
mens andre fortsette på en liten runde uten sekk. Og ekstra deilig var det jo at solen valgte å
dukke frem akkurat i det teltet var slått opp. For å spare ekstra på kreftene brukte vi samme
taktikk som vi hadde gjort dagen før, det vil si å slå opp teltet på skiløypene. Selv om vi stort sett
la etappene våre utenom disse, hendte det gang på gang at vi møtte på løypene, og da vi heller
ikke hadde sett noen andre enn oss selv i fjellet, så vi det som helt greit å sperre av et par
meter. For selv om det stort sett gikk greit å bevege seg på ski over snøen, var den grovkornet
og var relativt utfordrende å bevege seg på uten ski.

Overskuddstur4
Dag tre våknet vi til strålende sol og det var med iver vi skulle bevege oss videre. Men vi hadde
en vond fot som måtte tas hensyn til og rutevalget ble derfor endret slik at vi ikke beveget oss i
lengre avstand fra startposisjonen, men heller sirklet rundt den, med mulighet til å vende tilbake
om det ikke ble bedre. Det sier seg jo selv at smerte ikke bidrar til trivsel. Det viste seg heldigvis
å gå mye bedre denne dagen enn dagen før, og etter en lang og god pause for å nyte sol og
utsikt, kunne vi bestige det nærmeste vi kom en topp innenfor vårt område. Ved hjelp av gode
veivalg og slakt terreng ble dette på ingen måte krevende, og vi kunne ettpå fornøyd vende
nesen nedover mot en tilsiktet leirplass. Her fant vi nok en gang en løype der vi kunne nyte
solen og solnedgangen helt til sengetid. Den tidligere litteraturstudenten fikk til og med litt
lesetid ute denne kvelden, uten at det var for kjølig for slikt.

Den fjerde dagen startet med nok et rutevalg. Vi lå relativt nærme startposisjon, men ønsket å
bruke også denne dagen på mer utforsking av området. Vi la derfor opp til en kurs i en vinkel,
slik at vi etter lunsjtid ville bevege oss tilbake i retning start, og da også, sluttposisjon. Ganske
raskt etter avmarsj kom vi i tanke på en problemstilling vi hadde opplevd første dag, da det i
etterkant viste seg at det vannet vi lå ved ikke var merket på vårt papirkart. Ville vi kunne støte
på vann her? Et halvt minutt etter at spørsmålet ble stilt fikk vi svaret i form av et stort brak, og
deretter fire jenter som føk i hver sin retning. Jo her var det om ikke vann, så is, og det av den
svake sorten. Vi la derfor opp til en “følg rygg, vær trygg” ­taktikk, samt speiding etter vekster.
Dette fungerte fint, og vi slapp fra det med skrekken denne gangen.

Da vi forlot vårt lunjssted begynte været og endre seg. Straks tettet himmelen seg, og det som
hadde begynt som lett snø, ble først til tung, våt snø, før det ble erstattet av en ordentlig
haglskur. Igjen fikk vi bruk for nøye orientering og kompasskurs, men etter at det viste seg at
kursen vår lå parallelt med en stikka løype, gikk vi til slutt over i denne for å unngå muligheten
om å komme ute av kurs dagen før vi skulle vende tilbake. Det ble en tidlig kveld denne dagen,
med god mulighet til å diskutere våre personlige erfaringer fra turen. Alle var enige om at vi
hadde nådd målene våre. Ingen hadde blitt i overkant slitne, og alle hadde kost seg, på tross av
det varierende været vi hadde fått erfare. Vi tenkte som så at dette på ingen måte ble en
utfordring da turen i seg selv var lagt opp til at vi i grunn kunne takle alt det været som kom, og
mere til, for energi det hadde vi, og humøret, det var jo på topp!

Da vi morgenen etter startet siste etappe, var vi ute i så god tid, at selv om det var nydelig føre
og betydelig klarere vær enn dagen før, var det greit å ha testet kompasskurs en siste gang, nå
som vi hadde et så konkret mål. Og vips, på kun tre utpekte punkter traff vi rett på. Da hadde vi
vært så effektive at vi alle i grunn kunne ha fortsatt i et par timer, om ikke dager til.

Og det, det må vel være definisjonen på overskuddstur?

Tekst: Eirin Berge

Snart klart for Kaarstadfestivalen!

Fra: 30. mai 2016 12:00

Til: 05. juni 2016 17:00

Stad: Campus, Gamlegymnaset/Maurtua og Bjørke

 

Kaarstadfestivalen har som mål å skape ein arena og møteplass der dei dyktige og kreative studentane ved Avdeling for kulturfag kan møte publikum, unge som eldre, gjennom konsertar, kunstutstillingar, teaterframsyningar, filmar og fotografi m. m. av høg kvalitet.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Vibeke Preus Bech med urpremiere på nytt skodespel

Søndag 29.mai og måndag 30.mai kan publikum oppleve den nyskrivne krimkomedia på Studenthuset Rokken.

Plakatbilde Mord og andre selskapsleker
Fotograf/plakat: Kent Andreas Sæterøy

Det er teatergruppa Teateretaten, ei gruppe samansett av både studentar, tilsette ved HVO og andre speleglade frå Volda, Ørsta og Ulsteinvik, som skal spele Mord og andre selskapsleker for Volda-publikummet. Dette er gruppa si tredje framsyning, etter Peters Venner i 2012 og Musefella i 2015, og gruppa har nå 16 medlemmer. – Det er veldig artig at så mange vil vere med å spele teater, seier styreleiar Are Berge.

Handlinga

I skodespelet møter vi den rike familien Sinding, som skal feire St.Hans-helga på det nyåpna Flåvær Pensjonat. I god krimtradisjon vert familien verfast på Flåvær under ein kraftig storm, og i skuggen av eit mord kjem hemmelegheiter fram i lyset. Den nyutdanna politibetjenten Jesper Jahr får meir enn han hadde rekna med, i møte med 13 potensielle mordarar, der forviklingane står i kø. – Det er spanande å prøve seg på ein sjanger som så mange har eit forhold til, seier manusforfattar Vibeke Preus Bech. Eg håpar eg klarer å innfri forventningane til publikum, legg ho til med eit nervøst smil.

Heilaften

For dei av publikum som ønskjer ei heilaftensoppleving, kan Teateretaten og Rokken tilby framsyninga som Buffét-teater. Rokken lagar ei sommarmat-buffét for 100,- ekstra, som serverast i kafeen på Rokken 90 minutt før framsyninga. Buffét-teatergjestane får reserverte plassar til framsyninga.

Samarbeid

Ei teaterframsyning er eit stort arbeid, og på denne produksjonen har gruppa m.a. fått spesialskriven musikk av Stein Helge Solstad, ei scenografi laga av Jiri Nagy og mange har hjelpt til med å lage kostymar, lånt ut rekvisittar og filmutstyr. – Vi er veldig heldige her i Volda, seier Bech, for det er så mange hjelpsame menneske her, noko som gjer det ekstra gøy å vise skodespelet mitt nettopp her.

For meir informasjon sjå:
https://www.facebook.com/teateretat1/

Eller kontakt:
Vibeke Preus Bech
Tlf: 93873976
E-post: vibekepb@hivolda.no

Fem jenter og ei vidde

Fem jenter og ei vidde
F
oto: Frida Halvorsen


Kven? Eirin, Frida, Kathrine, Oda og Ragnhild.
Når? 30. mars – 13. april 2016
Kvar? Hardangervidda
Rute: Finse – Krækkja – Haugastøl + Finse – Kjeldebu – Dyranut – Stigstuv – Halne – Krækkja – Finse

Årstida hadde så vidt skifta frå sommar til haust, før vi var fem jenter som hadde bestemt oss for at eit av studiets mange høgdepunkt, den sokalla «eigenferden», skulle gå til sjølvaste Hardangervidda. Det som lokka oss mest var nok illusjonen av kvite vidder så langt auget kunne sjå, utfordringar i form av orientering og dårleg vêr, frisk fjelluft og stillheit. I tillegg hadde alle av oss (i alle fall eg) eit sterkt ønske om å komme inn i, og rekke å vere i, den såkalla «turrytma». Det er den rytma som oppstår kanskje etter tre- fire dagar der ein sluttar å tenke tankar som: «Steike, no er det berre 13 dagar igjen», «No skulle det vore godt med ein dusj», «lurer på om katta har det fint no». Det er når man kjem inn i turrytma at ein først er 100% (i alle fall 99%) tilstades akkurat her, akkurat no. Rutina kjem på plass, og samstundes føler man at man er heilt «på plass» sjølv. Det var det eg lengta etter, og sidan vi hadde bestemt oss for å vere ute i 14 dagar hadde vi god tid til å nettopp berre vere tilstades. Samstundes visste eg at det kom til å verte ei utfordring å vere vekke så lenge, så derfor gjekk eg tidleg inn for å forberede meg så godt det lot seg gjere gjennom å øve. Eg øvde på å vere positiv, øvde på å tenke ein tanke om gongen og øvde på å ta ein dag om gongen. I tillegg øvde eg på å møte veggen, og på å finne ut kva tankar som hjalp for å vinne motet tilbake.
Allereie før turen starta hadde eg bestemt at dette skulle bli ein tur som berre skulle nytast, og slik vart det.

For dei som ikkje er erfarne skigåarar eller pulktrekkarar skulle ein kanskje tru at det var sjølve turen som var mest krevande- både psykisk og fysisk. Men når toget slapp oss av på Finse med fem pulkar, ein haug av baggar, beddingar, ski og stavar kunne vi endeleg puste letta ut. Eg trur eg aldri hadde vore så sliten i heile mitt liv. Etter intense veker med planlegging, kartstudering, mattørking, matrasjonering, fuelberekning, pakkelister, nedpakking, utpakking, pakking på nytt, var det befriande å endeleg høyre toget tute seg avgårde og suse ut av rekkevidde. For no var det berre oss igjen: fire jenter (som snart skulle bli til fem) og den fine, kvite vidda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sidan Hardangervidda tross alt er «Europas største høgfjellsplatå» var vi godt førebudde på at været kunne og ville skifte brått, så når vi satt utandørs og åt vår første middag med kveldssola i andletet var det med stor audmjukheit og takknemlegheit. Det var med god grunn, for allereie same natt snudde været fullstendig og dei neste tre dagane blåste det kraftig. Vi valte derfor å ha to dagar i området rundt Finse, før vi på dag tre sette nasa mot Haugastøl for å hente vår 5. ekspedisjonsmedlem som hadde vore ein snartur i Vietnam. Først no vi fekk kjenne på det å verkeleg vere på langtur, på det å vere undervegs. Det kjentest både skummelt, fantastisk, tungt og vakkert på same tid. Allereie den første forflyttningsdagen vart pulken døypt «Purka», og eg var fast bestemt på at ho skulle verte den beste turkameraten eg nokon gong hadde hatt.

Dei tre dagane vi brukte på å komme oss til Haugastøl var flotte, på tross av at været ikkje var heilt på vår side. Det snødde og sludda, og vi var våte som fire drukna kattar. Likevel var det noko vakkert over det, og vi trivdes. Mykje av grunnen var nok det fine turfølget, noko som eg forøvrig  før turen starta var litt spent på, men som likevel viste seg å vere ein suksess allereie frå den første motbakken. Dei som trur at Hardangervidda er flat må nemleg studere kartet om igjen, meg sjølv inkludert. Terrenget gjekk opp og ned og opp og ned, men likevel var det ein fin balanse. I alle fall når man hadde ein så fin turkamerat som «Purka»: eg måtte nødvendigvis slepe ho med meg oppover, men til gjengjeld fekk eg kose meg på ryggen hennar i pausane. Og det var definitivt verdt alt slitet.

Etter ca 35 kilometer møtte ei solbrun og døgnvill Kathrine oss med eit stort smil og fire, kalde Clausthaler på Haugastøl stasjon, noko som smakte heilt fantastisk. På  vegen hadde vi erfart at våren var komen tidlegare til fjellet enn vi hadde rekna med. Temperaturen var nærmare 10 grader og vi var rosa og svette , i tillegg til at dunjakka og ullundertøyet var bytta ut med shorts og bikini. Som eit resultat av dei høge temperaturane var snøen mjuk og sugde pulken fast i bakken, til og med det å gå nedover var eit slit. Vi bestemte oss derfor for å ta toget tilbake til Finse og starte på nytt derifrå, det fine med friluftslivet er jo tross alt at ingenting er forutsigbart og at vegen blir til medan man går.

Den første dagen etter at vi starta på nytt frå Finse gjekk vi halve dagen i våre eigne skispor frå nokre få dagar tilbake. Dette kjentest litt rart og bakvendt, men når vi svinga av i krysset som skulle ta oss vidare mot Kjeldebu kjentest det ut som vi var på «skikkeleg» tur igjen, og rutinar som ramla litt ut på grunn av støy frå NSB, kom omsider tilbake.

I forkant av turen hadde vi blitt enige om at vi skulle tørke og førebu to måltid kvar, noko som gjorde at vi hadde god og variert mat kvar dag. Desse måltida vart eitt av høgdepunkta gjennom dagen, og allereie frå morgonen av kunne vi diskutere oss fram til kva som skulle stå på menyen når kvelden kom: om det skulle vere hjortebiffgryte frå Myklebustdalen eller eksotisk «Tikka masala ala Oda». Dagane på vidda var stort sett like, eg ser derfor ikkje noko særleg poeng i å fortelle om alle frokostane, alle lunsjane, alle middagane og all sovinga. Det eg ønskjer å peike på er alle dei fine stundene og den lykka eg opplevde gjennom å leve det enkle viddelivet. Kvar dag starta i soveposen, kvar dag vart avslutta i soveposen og alt som skulle skje mellom dei to grunnleggjande tinga var opp til oss sjølve. Den einaste ramma vi hadde var at vi faktisk var på Hardangervidda med 10 ski, 10 stavar, 10 skisko,  fem pulkar og fem kloke hovud, og utover det skulle vi eigentleg berre gå. Likevel var turen så mykje meir enn gåing frå A til B, alle dagane inneholdt små augneblink som var med på å gjere tilværelsen komplett. Det var havregraut og grønn te i soveposen med rim på innsida av teltduken, toalettbesøk med kald rumpe og verdens finaste utsikt, det var smil og latter frå resten av turjentene, gode samtalar i telta, høgtlesing i pausane og det var tannpuss i snøen under stjernene.  Det var ei kvit vidde kledd i eit teppe av milliardar av diamantar som glitra i sola, det var nysgjerrige ryper og oransje solnedgongar, det var gleda over å suse ned bakkar med vind i håret og det var rolege augneblink rundt primusen medan snøen smelta. Friheita kjentest så ekte, og vi visste at vi kunne bruke tida til akkurat det vi ville. Det spelte inga rolle om vi stod opp klokka 06.00 eller 10.30, og det spelte heller inga rolle om vi satte opp telta klokka 16.15 eller 20.36. Alt var opp til oss, og det var så innmari fint.

Alle eventyr har dessverre ein slutt, og det var med motvilje og tårer i augekroken at vi sette oss på toget tilbake til Myrdal og Flåm etter 13 dagar på tur. Det raraste var å møte sivilisasjonen igjen: alt støyet på matbutikken, all teknologien og dei tekniske duppedingsane som føltes så framande og overveldande. I tillegg var det rart å ikkje lenger skulle tilbringe 24 timar av døgnet saman med turjentene. Det tok ei stund å komme tilbake til verden igjen, og den første tanken som slo meg etter å ha våkna for første gong heime i mi eiga seng var at eg gledde meg til å gå ut å smelte snø. Skuffelsen var enorm når eg kom på at eg no tross alt var i eit moderne hus med vask og rennande vatn. Rastlaus tusla eg rundt ei stund før lengselen vart for stor og været for fint og eg berre måtte finne fram skia å gå ut og opp.

Turen på Hardangervidda sette to strekar under svaret: livet mitt vil truleg alltid vere best ute, det er nok ein livsvarig dom. Dessverre. Gudskjelov.

Tekst: Ragnhild Urtegård Haugen

Les også om vandring i Blåfjella på denne bloggen: https://snowyweb.wordpress.com/2016/05/05/pa-vandring-i-blafjella-skjaekerfjella/

 

Ny bachelor i teater og drama!

Etter mye revisjons- og utviklingsarbeid er Seksjon for drama og teater stolte av å presentere sin nye bachelor i teater og drama.

Den nye bacheloren er mer praktisk orientert og har fått en medierettet profil, med bl.a. nye emner som inneholder arbeid med dubbing, dokumentarteater, tegneseriemime, radioteater, adaptasjon, manusutvikling og lydbok. Andre emner inneholder arbeid med skuespillerteknikk, regi, dramaturgi, anvendt teater, fortelling og teater og helse.
Flere av de nye emnene vil kunne tas som videreutdanning for tidligere studenter, og utvikles i samarbeid med bl.a. NRK radioteateret og NorDubb.

– Etter en kartlegging av tidligere studenters videreutdanning og yrkesvalg bestemte vi oss i fjor for å endre og utvide bacheloren vår. Vi har vært i dialog med disse studentene underveis, og flere av emnene er utviklet ut fra deres innspill, sier seksjonsleder Vibeke Preus Bech. Hun understreker at enkelte av emnene fortsatt er under utvikling, men at studiet som helhet allerede nå er søkbart gjennom Samordna Opptak.

Som student i Volda kan du nå ta 180stp i teater og drama med mulighet for PPU etter endt studie.

En vrang forestilling

Studiemodellen

Den nye studiet ser slik ut:

År Høst Høst Vår Vår
1.år TOD101 –  Teaterproduksjon 1: Skuespillerteknikk og ensemblebygging TOD102 – Teaterkunnskap TOD103 – Teaterproduksjon 2: Skuespillerteknikk og dramaturgi TOD104 – Fortelling og formidling
2.år TOD105 – Adaptation and script writing TOD106 – From Ibsen to Fosse TOD201 – Teaterproduksjon 3: Skuespillerteknikk og barneteater TOD107 – Lydbok, dubbing og radioteater
3.år TOD202 – Teaterproduksjon 4: Skuespillerteknikk og regi TOD108 – Teater og helseEllerTOD109 – Spill for kamera TOD203 – Bacheloroppgave i teater og drama

Rekkefølgen på emnene kan endres, og flyttes i semestre, men dette er emnene vi tilbyr fra høsten 2016.

For meir informasjon kontakt:
Vibeke Preus Bech, Høgskolelektor i drama/teater ved Høgskulen i Volda, Tlf: 70 07 52 54
E-post: vibekepb@hivolda.no
eller besøk oss på Facebook:
https://www.facebook.com/pages/Drama-og-Teater-i-Volda

Her er de nye emnene

 

VINTERERFARINGER I GRØNDALEN

Studentene på friluftsliv fordypning ved HVO fikk igjen prøve seg som vegledere for førsteårsstudentene. Fordypningstudentene fikk verdifull erfaring i turledelse, mens «førsteklassingene» fikk muligheten til å øve på viktige basisferdigheter i små grupper.

Test av improvisert skikjelke

Vegledning vinterstid handler mye om gode og trygge ferdselsmønstre og våkne vegvalg, og det ble mange gode diskusjoner i gruppene underveis. Studentene lot seg inspirere
av vinteren og alle overnattet en natt i telt og en natt i snøen, enten i eskimoinspirert  iglo, snøhaugiglo (snøklokke), «revehi» eller flatgrop.


En av de fem igloene som ble konstruert


Utsikt fra leirplassen


Vegledet gruppe mellom vakre Volda-fjell

 

Tekst og foto: Dag Erik Wold

ISØVING FOR ÅRSSTUDIUM FRILUFTSLIV

Isøving 1

Isøving 2
Tekst og foto: Dag Erik Wold
Bilde 1: Eirik Strand, Bilde 2 : Yngvild Bjørdal

Kunnskap om stålis og kjennskap til sikkerheit ved ferdsel på islagde vatn har stått på timeplanen for  Årsstudium friluftsliv ved HVO denne veka. Torsdag gjennomførde friluftslivsstudentane ei økt i is-kjennskap i søraustenden av Rotevatnet i Volda. Studentane jobba i mindre grupper med å måle tjukkleiken på isen ulike stadar på vatnet og gjorde vurderingar på kvar isen kunne ha svakare parti. Isen heldt stort sett minst ei handsbredd tjukkleik, men enkelte stader var isen overraskande tynn. Målet var at studentane skulle få erfaringar (direkte kroppslege erfaringar) med ferdsel på is, og ikkje minst kjenne på korleis det er å gå i gjennom isen og hamne i det iskalde vatnet. Kva for metodar kan ein bruke for redning? Korleis fungerer redningsutstyret? Her vart mange studentar nokre erfaringar rikare.

Denne veka har studentane også hatt besøk av ein viktig samarbeidspartnar for Seksjon for idrett og friluftsliv, fagleiar og tindevegleiar, Christer Lundberg Nes ved Friluftsrådet for Ålesund og omland, som mellom anna delte viktige erfaringar med trygg ferdsel på snø og is. Neste veke reiser dei same studentane til fjells for å lære meir om snø og skred med utgangspunkt i Standalhytta, med faglærarane og tindevegleiarane Ola Einang og Stig Løland.

Film: Karoline Nerli

 

«Gymmixshow» på Idrettsbygget

FullSizeRender (015)

FullSizeRender (00B)

Fredag hadde studentane som går Årsstudium idrett ved Høgskulen i Volda framsyning av det årlege «gymmixshowet», som markerar avsluttinga på kursa turn og generell koordinasjon. Grupper på 6-8 studentar har siste veka jobba fram flotte koreografiar samansett av grunnleggjande turnelement, parøvingar og lyft, gymnastikk, dans og pyramide. Tilskodarane fekk sjå turnelement frå tradisjonell matteturn som t.d. ruller, handståande, slå hjul, stift, araber og  flikkflakk, parøvingar og lyft der to eller fleire utøvarar utførte stillingar eller dynamiske rørsler i romet, samt sekvensar av dans og i koreografien som danna overgongar, flyt og lyfta fram temaet. Gruppene skulle avslutte med ei felles pyramide, som markerte slutten på koreografien. Tilskodarane som møtte opp på idrettsbygget fekk vere med på ei historisk reise frå 1950 til framtida. Framsyningane viste akrobatikk, kreativitet, originalitet, rørsleglede og flott samarbeid.

FullSizeRender (00F)

Vellukka disputas for Stein Helge Solstad – Strategies in jazz guitar improvisation

Stein Helge Solstad er tilsett på Seksjon for musikk ved Høgskulen i Volda. Solstad forsvarte avhandlinga si ved Norges Musikkhøgskole (NMH) 30. oktober. Opponentar var  professor Ingrid Monson, Harvard University, og professor Raymond MacDonald, University of Edinburgh. Solstad har gjennom ein praksisbasert forskingsstrategi undersøkt korleis jazzgitaristar utviklar og bruker sine ferdigheiter. Opponentane var samde om at han har gitt eit viktig bidrag til auka forståing for jazzimprovisasjon og i tillegg utvikla modellar for  improvisasjonsstrukturar meir generelt. Med sin bakgrunn både som utøvande gitarist og sin praksis som lærar, har han hatt særleg godt grunnlag for  å utvikle ny kunnskap om samspel og kognitive prinsipp ved improvisasjon. Disputasen vart avslutta med at andreopponent MacDonald utfordra doktoranden på det utøvande planet, til ei felles improvisasjonsøkt som vart svært godt mottatt av tilhøyrarane i salen!

Disputas Stein Helge Solstad

Frå venstre: Førsteamanuensis Guro Gravem Johansen, NMH (komitéleder), Professor Raymond MacDonald, University of Edinburgh, Doktoranden Stein Helge Solstad, Professor Ingrid Monson, Harvard University

GJESTEFØRELESARAR PÅ IDRETT ÅRSSTUDIUM

Idrett årsstudium h 2015 E. Innselset   Idrett årsstudium h 2015 2 E. Innselset

Tekst: Student Kine Vereide.
Foto: Elisabeth Innselset

Tysdag 22.09.15 hadde Idrett Årsstudium ved HVO to gjesteforelesarar frå Spjelkavik barneskule. Tema for dagen var fysisk aktivitet med bruk av småreiskap og sjølvlaga utstyr. Her viste dei ulike aktivitetar som ein enkelt kan ta i bruk med barn og unge. Det var aktivitetar som enkelt kan gjerast i friminutt, eller i fysisk aktivitet timen.

Variasjonen var stor, og det var stadig ulike måtar å gjere ein leik på. Dei klarte også å gjere dette til ein tverrfagleg aktivitet.

Dette var ein spennande time, då det er veldig relevant for oss. Her såg vi kor enkelt det kunne gjerast, og det skal ikkje mykje til for å kunne sjå smil hos studentane. Det var mykje lag-aktivitetar slik at studentane måtte samarbeide i grupper. Forelesarane nemnde at mobbing og anna ikkje-ønska åtferd har gått ned etter dei begynte å satse på fysisk aktivitet. Barna har rett og slett ikkje tid til å halde på med slik åtferd, men også at det kan bidra med at dei blir betre kjende med kvarandre, og føler ikkje behovet for å trakke kvarandre ned.

Som elles i samfunnet styrar økonomien mykje, også i skulen. Desse lærarane ville få fram at ein kan få til mykje fysisk aktivitet utan at det treng å koste mykje. Her var mykje heimelaga utstyr, som til dømes ”sverd” av aviser.

Dei poengterte også viktigheita at skule legg til rette for den fysiske aktivteten. På deira skule blir det satsa like sterkt på det som på matematikk og norsk. Dette tenkjer eg er noko fleire skular kan lære av.

 

Idrett årsstudium på tur til Yksnøya 2015

Idrett årsstudium på Yksnøya 2015 4

Tekst og foto: Espen Hildre, student

Idrett årsstudium ved Høgskulen i Volda har vært på en fantastisk flott tur på en øy midt mellom fjordene til Volda, Ørsta og Vartdal, som heter Yksnøya. Målet med turen var å bli bedre kjent med klassen og ikke minst lære om naturen ved kysten. Vi fikk prøve oss på forskjellige aktiviteter innenfor kyst-friluftslivet som roing av båt, fiske, lage knuter, sette krabbeteiner, lage bål, kartnavigering, tilberede mat av det kysten hadde å by på og mye mer!

Vi hadde et strålende opphold med masse sol og god stemning, tross mye knott på kvelden. Sang og musikk ble spilt rundt nattbålet mens et hav av nordlys plutselig danset over oss. Helt magisk! Det ble en flott opplevelse for idrettselvene, som kom fra mange forskjellige idrettsgrener og fylker rundt om i Norges land. Engasjerte lærere, flotte omgivelser og morsomme aktiviteter, har bidratt til å gjøre denne turen til suksess. Både til læring og til sammensveising av et nytt kull.

Se videosammendrag fra turen vår her:YouTube Preview Image

 

Spreke idrettsstudentar

2

Idrett årsstudium ved Høgskulen i Volda har hatt ein sprek studiestart med varierte aktivitetar. Kanskje har de sett dei i aksjon på grusbanene eller i Kaarstadparken? Det har vore mykje aktivitetsglede, læring og utfordringar. Kanskje også litt støle armar og bein? Idrettsstudentane har fått prøvd seg på ulike disiplinar innan friidrett, turn, parkour, bungee, diskgolf, ultimate frisbee, orientering, sandvolleyball, trappetrening, boothcamp, slåball m.m. Som de kan sjå av bileta er det god stemning og mykje latter, sjølv om einskilde økter er harde og effektive. Denne veka skal studentane på tur til Yksnøya der dei skal ha kystfriluftsliv.

11

7

 

 

Friluftslivsstudenter samlet i vakre Flatdalen

Årets gjeng med friluftslivsstudenter ved HVO har kommet godt i gang med studieåret ute. Med på første ukesamling var sju topp motiverte fordypningstudenter; klare for å bidra til læring og klare for å øve seg i lederrollen.

Studentene på førsteåret kommer som vanlig fra mange ulike steder i Norge. Fra Lofoten i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det i år studenter i fra Danmark og Spania.

Første utendørs samling foregikk i stemningsfulle Flatdalen i Volda som strekker seg fra Bjørkedalsvatnet og opp mot fjellet i øst. Flatdalsetra skaper en god atmosfære for lange dager med undervisning og friluftsliv som levemåte.
Båtbyggeren og kulturbæreren Jakob Helset besøkte oss i teltleiren og fortalte om skogen, seterlivet og båtbyggertradisjonene i dalen – før og nå. En stor takk til Jakob og ikke minst alle de andre grunneierne i området som lar oss bruke setervollen.
Nytt av året var at studentene på friluftsliv fordypning fikk prøve seg som vegledere for førsteårsstudentene, noe som viste seg å bli svært vellykket. Fordypningstudentene fikk verdifull øving i turledelse og friluftslivsundervisning, mens «førsteklassingene» fikk muligheten til å øve essensielle basisferdigheter i små grupper med vegledning etter behov. Flere øvelser var lagt opp som praktiske øvelser i skogen, noe som gav god trening i praktiske løsninger og rom for samtale om «beste gjøremåte». Veglederens oppgave blir i stor grad å få fram kunnskapene og ferdighetene som allerede finnes i gruppa, og hos årets studenter var det mye og variert erfaring å trekke fram. De nye studentene har vært mye på tur i ulike naturmiljø og mange har bl.a. gått et år med friluftsliv på folkehøyskole. Flere av studentene har allerede utdanning fra for eksempel Forsvaret, sykepleie, idrett, lærerutdanning eller naturfag, og mange har ledererfaring fra frivillige organisasjoner. Til sammen er dette mye og variert erfaringsbakgrunn som kommer hele klassen til nytte. Alle har noe å bidra med og alle har mange friluftslivsfaglige momenter de må tilegne seg og øve.
Med ca. 70 friluftslivsstudenter fordelt på ulike klasser og nivå er det etterhvert blitt et stort friluftslivsfaglig miljø på Høgskulen i Volda, og det er fint å se de ulike klassene i faglig og sosialt samspill. Ansvarlige lærere og hovedvegledere for samlingen var Helga Synnevåg Løvoll og Dag Erik Wold ved Seksjon for idrett og friluftsliv.

DSCN3183
Andreårsstudent, Sondre Stensbøl, veileder førsteårsstudentene i nødvendige knuter

DSCN3135
Jakob Helset fortalte gode historier fra dalen

DSCN3222
Utviklingssamtale mellom faglærer Helga Synnevåg Løvoll og fordypningsstudent Jonas Storvand