Tag Archives: friluftsliv

Studiet friluftsliv

Avslutningstur Årsstudium friluftsliv

Årsstudium friluftsliv ved HVO hadde nyleg sin avslutningstur i Jostedalen. Fokuset var på turar og opplæring i trygg ferdsel og redning på blåis på Nigardsbreen, som er ein utløpsbre av Jostedalsbreen.

Student Karoline Nerli har laga denne filmen frå avslutningsturen.

 

Skildring av en overskuddstur

Overskuddstur1

Vi er en del av generasjon prestasjon, en kan ikke komme utenom det, og også innen friluftslivet
kan en ane konturene av denne holdningen. Langtur er in,og da snakker vi ikke bare om
hardangervidda på tvers, men gjerne hele Norge på langs, på tvers, høyest og lavet, og ja, bare
det er ekstremt er det godkjent. Oppnådde mål er lik lykke, og prestasjoner, ja, det er ofte
konkrete mål. Nå drar jeg selvfølgelig strikken nokså langt, men for en som hadde sin første
overnatting i telt på vinterstid kun for et par måneder tilbake, kan det i blant føles slik.

Da hendte det deimot at en gruppe på fire jenter, nokså ubevisst, gjorde et opprør mot dette.
Vårt mål var, i motsetning til konkrete målbare prestasjoner, trivsel. Vi ønsket rett og slett å kose
oss, og å ha det moro på tur, ikke type2 moro, men god gammaldags hygge. Om type2 morro
er et ukjent begrep for deg, kan jeg sitere klatrer Kelly Cordes: “ type II fun: fun only in
retrospect, hateful while it’s happening”*. Dette var ikke det vi higet etter, hverken i etapper eller
i helhet.

For å nå dette målet planla vi en tur basert på overskudd. Vi ønsket ikke å falle omkull ved
leirplassene, men å kunne fortsette å nyte omgivelsene også her. I tillegg mente vi at dette var
essensielt for også å kunne nyte fellesskapet og hygge innad i gruppen. Vi gikk derfor
motstrøms og la opp til relativt korte etapper innenfor et relativt lite område, i en relativt liten
nasjonalpark. I Norges minste, for å være nøyaktig.

Overskuddstur2

Turen som var tenkt å vare i fem dager ble lagt til et område i Langsua nasjonalpark som ligger
mellom Valdres og Gudbrandsdalen. Selve nasjonalparken er på størrelse med kommunen hvor
vår kjære høgskole ligger i, og byr på flotte områder med variert terreng. Vårt område innefor
parken besto også av dette, men bø likevel ikke på de store faremomentene. Et viktig element
for å skape og bevare trivsel er å forebygge og unngå risiko, og slik sett var vårt område helt
ideelt.

Vi erfarte derimot raskt at i turplanlegging bør også etappen til selve området for avmarsj regnes
med. Vi kom i to biler, fra hver vår kant av landet, og med dårlig vær og veivisning endte vi opp
på startstedet til helt forskjellige tider. Dette ga derimot rom for å utforske området for de som
kom tidlig. Derimot var ikke dette så lett da tåken lå tett nok til at andre siden av
parkeringsplassen kunne regnes som ukjent terreng i det fjerne. Noen dyrespor langs bakken
fikk bli utforskning nok.

Overskuddstur3

Da vi til slutt kunne regne oss som en samlet tropp meldte første problem seg; hvilken retning
skal vi gå i? Det fine fjellet vi hadde tenkt å bruke som veiviser var ikke å se, så derfor ble det
satt i stand til et oppfriskningskurs i orientering på kart og bruk av kompasskurs. Da vi mente vi
hadde funnet en dugelig kurs begynte vi å gå, men relativt raskt meldte det foranderlige
terrenget seg. Vi forsøkte å holde kursen mens vi gikk rundt områder med tett trevekst, og
mente vi hadde truffet helt rett da vi møtte på en staket løype. En ser det en vil se, var neste
erfaring. Vi ønsket å forsøke å gjøre det “på gamlemåten” som best vi kunne, men da vi våknet
til tåke også neste dag, måtte vi ty til våre teknologiske hjelpemidler. Og jaggu hadde vi ikke gått
mye kortere enn vi tenkte. Allerede dag to ble det derfor omlegging av den opprinnelige
ruteplanen.

Dag to meldte et annet problem seg, nemlig vonde føtter. Det ble derfor en tidlig stans for noen,
mens andre fortsette på en liten runde uten sekk. Og ekstra deilig var det jo at solen valgte å
dukke frem akkurat i det teltet var slått opp. For å spare ekstra på kreftene brukte vi samme
taktikk som vi hadde gjort dagen før, det vil si å slå opp teltet på skiløypene. Selv om vi stort sett
la etappene våre utenom disse, hendte det gang på gang at vi møtte på løypene, og da vi heller
ikke hadde sett noen andre enn oss selv i fjellet, så vi det som helt greit å sperre av et par
meter. For selv om det stort sett gikk greit å bevege seg på ski over snøen, var den grovkornet
og var relativt utfordrende å bevege seg på uten ski.

Overskuddstur4
Dag tre våknet vi til strålende sol og det var med iver vi skulle bevege oss videre. Men vi hadde
en vond fot som måtte tas hensyn til og rutevalget ble derfor endret slik at vi ikke beveget oss i
lengre avstand fra startposisjonen, men heller sirklet rundt den, med mulighet til å vende tilbake
om det ikke ble bedre. Det sier seg jo selv at smerte ikke bidrar til trivsel. Det viste seg heldigvis
å gå mye bedre denne dagen enn dagen før, og etter en lang og god pause for å nyte sol og
utsikt, kunne vi bestige det nærmeste vi kom en topp innenfor vårt område. Ved hjelp av gode
veivalg og slakt terreng ble dette på ingen måte krevende, og vi kunne ettpå fornøyd vende
nesen nedover mot en tilsiktet leirplass. Her fant vi nok en gang en løype der vi kunne nyte
solen og solnedgangen helt til sengetid. Den tidligere litteraturstudenten fikk til og med litt
lesetid ute denne kvelden, uten at det var for kjølig for slikt.

Den fjerde dagen startet med nok et rutevalg. Vi lå relativt nærme startposisjon, men ønsket å
bruke også denne dagen på mer utforsking av området. Vi la derfor opp til en kurs i en vinkel,
slik at vi etter lunsjtid ville bevege oss tilbake i retning start, og da også, sluttposisjon. Ganske
raskt etter avmarsj kom vi i tanke på en problemstilling vi hadde opplevd første dag, da det i
etterkant viste seg at det vannet vi lå ved ikke var merket på vårt papirkart. Ville vi kunne støte
på vann her? Et halvt minutt etter at spørsmålet ble stilt fikk vi svaret i form av et stort brak, og
deretter fire jenter som føk i hver sin retning. Jo her var det om ikke vann, så is, og det av den
svake sorten. Vi la derfor opp til en “følg rygg, vær trygg” ­taktikk, samt speiding etter vekster.
Dette fungerte fint, og vi slapp fra det med skrekken denne gangen.

Da vi forlot vårt lunjssted begynte været og endre seg. Straks tettet himmelen seg, og det som
hadde begynt som lett snø, ble først til tung, våt snø, før det ble erstattet av en ordentlig
haglskur. Igjen fikk vi bruk for nøye orientering og kompasskurs, men etter at det viste seg at
kursen vår lå parallelt med en stikka løype, gikk vi til slutt over i denne for å unngå muligheten
om å komme ute av kurs dagen før vi skulle vende tilbake. Det ble en tidlig kveld denne dagen,
med god mulighet til å diskutere våre personlige erfaringer fra turen. Alle var enige om at vi
hadde nådd målene våre. Ingen hadde blitt i overkant slitne, og alle hadde kost seg, på tross av
det varierende været vi hadde fått erfare. Vi tenkte som så at dette på ingen måte ble en
utfordring da turen i seg selv var lagt opp til at vi i grunn kunne takle alt det været som kom, og
mere til, for energi det hadde vi, og humøret, det var jo på topp!

Da vi morgenen etter startet siste etappe, var vi ute i så god tid, at selv om det var nydelig føre
og betydelig klarere vær enn dagen før, var det greit å ha testet kompasskurs en siste gang, nå
som vi hadde et så konkret mål. Og vips, på kun tre utpekte punkter traff vi rett på. Da hadde vi
vært så effektive at vi alle i grunn kunne ha fortsatt i et par timer, om ikke dager til.

Og det, det må vel være definisjonen på overskuddstur?

Tekst: Eirin Berge

Snart klart for Kaarstadfestivalen!

Fra: 30. mai 2016 12:00

Til: 05. juni 2016 17:00

Stad: Campus, Gamlegymnaset/Maurtua og Bjørke

 

Kaarstadfestivalen har som mål å skape ein arena og møteplass der dei dyktige og kreative studentane ved Avdeling for kulturfag kan møte publikum, unge som eldre, gjennom konsertar, kunstutstillingar, teaterframsyningar, filmar og fotografi m. m. av høg kvalitet.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Fem jenter og ei vidde

Fem jenter og ei vidde
F
oto: Frida Halvorsen


Kven? Eirin, Frida, Kathrine, Oda og Ragnhild.
Når? 30. mars – 13. april 2016
Kvar? Hardangervidda
Rute: Finse – Krækkja – Haugastøl + Finse – Kjeldebu – Dyranut – Stigstuv – Halne – Krækkja – Finse

Årstida hadde så vidt skifta frå sommar til haust, før vi var fem jenter som hadde bestemt oss for at eit av studiets mange høgdepunkt, den sokalla «eigenferden», skulle gå til sjølvaste Hardangervidda. Det som lokka oss mest var nok illusjonen av kvite vidder så langt auget kunne sjå, utfordringar i form av orientering og dårleg vêr, frisk fjelluft og stillheit. I tillegg hadde alle av oss (i alle fall eg) eit sterkt ønske om å komme inn i, og rekke å vere i, den såkalla «turrytma». Det er den rytma som oppstår kanskje etter tre- fire dagar der ein sluttar å tenke tankar som: «Steike, no er det berre 13 dagar igjen», «No skulle det vore godt med ein dusj», «lurer på om katta har det fint no». Det er når man kjem inn i turrytma at ein først er 100% (i alle fall 99%) tilstades akkurat her, akkurat no. Rutina kjem på plass, og samstundes føler man at man er heilt «på plass» sjølv. Det var det eg lengta etter, og sidan vi hadde bestemt oss for å vere ute i 14 dagar hadde vi god tid til å nettopp berre vere tilstades. Samstundes visste eg at det kom til å verte ei utfordring å vere vekke så lenge, så derfor gjekk eg tidleg inn for å forberede meg så godt det lot seg gjere gjennom å øve. Eg øvde på å vere positiv, øvde på å tenke ein tanke om gongen og øvde på å ta ein dag om gongen. I tillegg øvde eg på å møte veggen, og på å finne ut kva tankar som hjalp for å vinne motet tilbake.
Allereie før turen starta hadde eg bestemt at dette skulle bli ein tur som berre skulle nytast, og slik vart det.

For dei som ikkje er erfarne skigåarar eller pulktrekkarar skulle ein kanskje tru at det var sjølve turen som var mest krevande- både psykisk og fysisk. Men når toget slapp oss av på Finse med fem pulkar, ein haug av baggar, beddingar, ski og stavar kunne vi endeleg puste letta ut. Eg trur eg aldri hadde vore så sliten i heile mitt liv. Etter intense veker med planlegging, kartstudering, mattørking, matrasjonering, fuelberekning, pakkelister, nedpakking, utpakking, pakking på nytt, var det befriande å endeleg høyre toget tute seg avgårde og suse ut av rekkevidde. For no var det berre oss igjen: fire jenter (som snart skulle bli til fem) og den fine, kvite vidda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sidan Hardangervidda tross alt er «Europas største høgfjellsplatå» var vi godt førebudde på at været kunne og ville skifte brått, så når vi satt utandørs og åt vår første middag med kveldssola i andletet var det med stor audmjukheit og takknemlegheit. Det var med god grunn, for allereie same natt snudde været fullstendig og dei neste tre dagane blåste det kraftig. Vi valte derfor å ha to dagar i området rundt Finse, før vi på dag tre sette nasa mot Haugastøl for å hente vår 5. ekspedisjonsmedlem som hadde vore ein snartur i Vietnam. Først no vi fekk kjenne på det å verkeleg vere på langtur, på det å vere undervegs. Det kjentest både skummelt, fantastisk, tungt og vakkert på same tid. Allereie den første forflyttningsdagen vart pulken døypt «Purka», og eg var fast bestemt på at ho skulle verte den beste turkameraten eg nokon gong hadde hatt.

Dei tre dagane vi brukte på å komme oss til Haugastøl var flotte, på tross av at været ikkje var heilt på vår side. Det snødde og sludda, og vi var våte som fire drukna kattar. Likevel var det noko vakkert over det, og vi trivdes. Mykje av grunnen var nok det fine turfølget, noko som eg forøvrig  før turen starta var litt spent på, men som likevel viste seg å vere ein suksess allereie frå den første motbakken. Dei som trur at Hardangervidda er flat må nemleg studere kartet om igjen, meg sjølv inkludert. Terrenget gjekk opp og ned og opp og ned, men likevel var det ein fin balanse. I alle fall når man hadde ein så fin turkamerat som «Purka»: eg måtte nødvendigvis slepe ho med meg oppover, men til gjengjeld fekk eg kose meg på ryggen hennar i pausane. Og det var definitivt verdt alt slitet.

Etter ca 35 kilometer møtte ei solbrun og døgnvill Kathrine oss med eit stort smil og fire, kalde Clausthaler på Haugastøl stasjon, noko som smakte heilt fantastisk. På  vegen hadde vi erfart at våren var komen tidlegare til fjellet enn vi hadde rekna med. Temperaturen var nærmare 10 grader og vi var rosa og svette , i tillegg til at dunjakka og ullundertøyet var bytta ut med shorts og bikini. Som eit resultat av dei høge temperaturane var snøen mjuk og sugde pulken fast i bakken, til og med det å gå nedover var eit slit. Vi bestemte oss derfor for å ta toget tilbake til Finse og starte på nytt derifrå, det fine med friluftslivet er jo tross alt at ingenting er forutsigbart og at vegen blir til medan man går.

Den første dagen etter at vi starta på nytt frå Finse gjekk vi halve dagen i våre eigne skispor frå nokre få dagar tilbake. Dette kjentest litt rart og bakvendt, men når vi svinga av i krysset som skulle ta oss vidare mot Kjeldebu kjentest det ut som vi var på «skikkeleg» tur igjen, og rutinar som ramla litt ut på grunn av støy frå NSB, kom omsider tilbake.

I forkant av turen hadde vi blitt enige om at vi skulle tørke og førebu to måltid kvar, noko som gjorde at vi hadde god og variert mat kvar dag. Desse måltida vart eitt av høgdepunkta gjennom dagen, og allereie frå morgonen av kunne vi diskutere oss fram til kva som skulle stå på menyen når kvelden kom: om det skulle vere hjortebiffgryte frå Myklebustdalen eller eksotisk «Tikka masala ala Oda». Dagane på vidda var stort sett like, eg ser derfor ikkje noko særleg poeng i å fortelle om alle frokostane, alle lunsjane, alle middagane og all sovinga. Det eg ønskjer å peike på er alle dei fine stundene og den lykka eg opplevde gjennom å leve det enkle viddelivet. Kvar dag starta i soveposen, kvar dag vart avslutta i soveposen og alt som skulle skje mellom dei to grunnleggjande tinga var opp til oss sjølve. Den einaste ramma vi hadde var at vi faktisk var på Hardangervidda med 10 ski, 10 stavar, 10 skisko,  fem pulkar og fem kloke hovud, og utover det skulle vi eigentleg berre gå. Likevel var turen så mykje meir enn gåing frå A til B, alle dagane inneholdt små augneblink som var med på å gjere tilværelsen komplett. Det var havregraut og grønn te i soveposen med rim på innsida av teltduken, toalettbesøk med kald rumpe og verdens finaste utsikt, det var smil og latter frå resten av turjentene, gode samtalar i telta, høgtlesing i pausane og det var tannpuss i snøen under stjernene.  Det var ei kvit vidde kledd i eit teppe av milliardar av diamantar som glitra i sola, det var nysgjerrige ryper og oransje solnedgongar, det var gleda over å suse ned bakkar med vind i håret og det var rolege augneblink rundt primusen medan snøen smelta. Friheita kjentest så ekte, og vi visste at vi kunne bruke tida til akkurat det vi ville. Det spelte inga rolle om vi stod opp klokka 06.00 eller 10.30, og det spelte heller inga rolle om vi satte opp telta klokka 16.15 eller 20.36. Alt var opp til oss, og det var så innmari fint.

Alle eventyr har dessverre ein slutt, og det var med motvilje og tårer i augekroken at vi sette oss på toget tilbake til Myrdal og Flåm etter 13 dagar på tur. Det raraste var å møte sivilisasjonen igjen: alt støyet på matbutikken, all teknologien og dei tekniske duppedingsane som føltes så framande og overveldande. I tillegg var det rart å ikkje lenger skulle tilbringe 24 timar av døgnet saman med turjentene. Det tok ei stund å komme tilbake til verden igjen, og den første tanken som slo meg etter å ha våkna for første gong heime i mi eiga seng var at eg gledde meg til å gå ut å smelte snø. Skuffelsen var enorm når eg kom på at eg no tross alt var i eit moderne hus med vask og rennande vatn. Rastlaus tusla eg rundt ei stund før lengselen vart for stor og været for fint og eg berre måtte finne fram skia å gå ut og opp.

Turen på Hardangervidda sette to strekar under svaret: livet mitt vil truleg alltid vere best ute, det er nok ein livsvarig dom. Dessverre. Gudskjelov.

Tekst: Ragnhild Urtegård Haugen

Les også om vandring i Blåfjella på denne bloggen: https://snowyweb.wordpress.com/2016/05/05/pa-vandring-i-blafjella-skjaekerfjella/

 

VINTERERFARINGER I GRØNDALEN

Studentene på friluftsliv fordypning ved HVO fikk igjen prøve seg som vegledere for førsteårsstudentene. Fordypningstudentene fikk verdifull erfaring i turledelse, mens «førsteklassingene» fikk muligheten til å øve på viktige basisferdigheter i små grupper.

Test av improvisert skikjelke

Vegledning vinterstid handler mye om gode og trygge ferdselsmønstre og våkne vegvalg, og det ble mange gode diskusjoner i gruppene underveis. Studentene lot seg inspirere
av vinteren og alle overnattet en natt i telt og en natt i snøen, enten i eskimoinspirert  iglo, snøhaugiglo (snøklokke), «revehi» eller flatgrop.


En av de fem igloene som ble konstruert


Utsikt fra leirplassen


Vegledet gruppe mellom vakre Volda-fjell

 

Tekst og foto: Dag Erik Wold

ISØVING FOR ÅRSSTUDIUM FRILUFTSLIV

Isøving 1

Isøving 2
Tekst og foto: Dag Erik Wold
Bilde 1: Eirik Strand, Bilde 2 : Yngvild Bjørdal

Kunnskap om stålis og kjennskap til sikkerheit ved ferdsel på islagde vatn har stått på timeplanen for  Årsstudium friluftsliv ved HVO denne veka. Torsdag gjennomførde friluftslivsstudentane ei økt i is-kjennskap i søraustenden av Rotevatnet i Volda. Studentane jobba i mindre grupper med å måle tjukkleiken på isen ulike stadar på vatnet og gjorde vurderingar på kvar isen kunne ha svakare parti. Isen heldt stort sett minst ei handsbredd tjukkleik, men enkelte stader var isen overraskande tynn. Målet var at studentane skulle få erfaringar (direkte kroppslege erfaringar) med ferdsel på is, og ikkje minst kjenne på korleis det er å gå i gjennom isen og hamne i det iskalde vatnet. Kva for metodar kan ein bruke for redning? Korleis fungerer redningsutstyret? Her vart mange studentar nokre erfaringar rikare.

Denne veka har studentane også hatt besøk av ein viktig samarbeidspartnar for Seksjon for idrett og friluftsliv, fagleiar og tindevegleiar, Christer Lundberg Nes ved Friluftsrådet for Ålesund og omland, som mellom anna delte viktige erfaringar med trygg ferdsel på snø og is. Neste veke reiser dei same studentane til fjells for å lære meir om snø og skred med utgangspunkt i Standalhytta, med faglærarane og tindevegleiarane Ola Einang og Stig Løland.

Film: Karoline Nerli

 

Friluftslivsstudenter samlet i vakre Flatdalen

Årets gjeng med friluftslivsstudenter ved HVO har kommet godt i gang med studieåret ute. Med på første ukesamling var sju topp motiverte fordypningstudenter; klare for å bidra til læring og klare for å øve seg i lederrollen.

Studentene på førsteåret kommer som vanlig fra mange ulike steder i Norge. Fra Lofoten i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det i år studenter i fra Danmark og Spania.

Første utendørs samling foregikk i stemningsfulle Flatdalen i Volda som strekker seg fra Bjørkedalsvatnet og opp mot fjellet i øst. Flatdalsetra skaper en god atmosfære for lange dager med undervisning og friluftsliv som levemåte.
Båtbyggeren og kulturbæreren Jakob Helset besøkte oss i teltleiren og fortalte om skogen, seterlivet og båtbyggertradisjonene i dalen – før og nå. En stor takk til Jakob og ikke minst alle de andre grunneierne i området som lar oss bruke setervollen.
Nytt av året var at studentene på friluftsliv fordypning fikk prøve seg som vegledere for førsteårsstudentene, noe som viste seg å bli svært vellykket. Fordypningstudentene fikk verdifull øving i turledelse og friluftslivsundervisning, mens «førsteklassingene» fikk muligheten til å øve essensielle basisferdigheter i små grupper med vegledning etter behov. Flere øvelser var lagt opp som praktiske øvelser i skogen, noe som gav god trening i praktiske løsninger og rom for samtale om «beste gjøremåte». Veglederens oppgave blir i stor grad å få fram kunnskapene og ferdighetene som allerede finnes i gruppa, og hos årets studenter var det mye og variert erfaring å trekke fram. De nye studentene har vært mye på tur i ulike naturmiljø og mange har bl.a. gått et år med friluftsliv på folkehøyskole. Flere av studentene har allerede utdanning fra for eksempel Forsvaret, sykepleie, idrett, lærerutdanning eller naturfag, og mange har ledererfaring fra frivillige organisasjoner. Til sammen er dette mye og variert erfaringsbakgrunn som kommer hele klassen til nytte. Alle har noe å bidra med og alle har mange friluftslivsfaglige momenter de må tilegne seg og øve.
Med ca. 70 friluftslivsstudenter fordelt på ulike klasser og nivå er det etterhvert blitt et stort friluftslivsfaglig miljø på Høgskulen i Volda, og det er fint å se de ulike klassene i faglig og sosialt samspill. Ansvarlige lærere og hovedvegledere for samlingen var Helga Synnevåg Løvoll og Dag Erik Wold ved Seksjon for idrett og friluftsliv.

DSCN3183
Andreårsstudent, Sondre Stensbøl, veileder førsteårsstudentene i nødvendige knuter

DSCN3135
Jakob Helset fortalte gode historier fra dalen

DSCN3222
Utviklingssamtale mellom faglærer Helga Synnevåg Løvoll og fordypningsstudent Jonas Storvand

FRUKOST I DET GRØNE

Onsdag 19. august inviterte Avdeling for kulturfag til frukost for studentar og tilsette. Dette har vi gjort dei siste åtte åra, og det har vorte ein hyggeleg tradisjon med godt oppmøte. Heldigvis hadde vi vêret med oss, strålande sol frå blå himmel laga den perfekte ramma rundt hendinga.
Dekan Aud Folkestad ønska dei nye studentane velkomen, og tilsette ved Seksjon for musikk bidrog med avslappande taffelmusikk.
IMG_0038

Etter frukosten vart det halde kurs for nye studentar ved Avdeling for kulturfag. Kurset tok føre seg ein del praktisk informasjon studentane sjølve må ta hand om, dei fekk orientering om regelverk og ulike system HVO nyttar, og til slutt fekk dei ei innføring i studieteknikk. Det var bra oppmøte også her. Dette lovar godt, og vi ser med dette fram til studieåret 2015/2016!

IMG_0046     IMG_0049

Studiestart for Idrett årsstudium

Læring gjennom idrettsglede og meistring i eit sosialt studiemiljø.

For ein fantastisk start på studieåret! Torsdag 20. august var Idrett årsstudium ved Høgskulen i Volda på Prestesetra og hadde sosialiseringsaktivitetar, leikar, stafettar og samarbeidsøvingar. Vi ser fram til eit sprekt og innhaldsrikt studieår i lag med denne flotte gjengen.

Idrett årsstudium

Idrett årsstudium Prestesetra

Idrett og friluftsliv for Erasmus-studentar

 

Erasmus1

Seksjon for idrett og friluftsliv ved HVO fekk i vår i gang eit nytt studie retta mot internasjonale studentar. Målet med kurset er å introdusere internasjonale studentar for friluftsliv i Noreg og fysisk aktivitet i skule, organisert idrett og fritid. Studentane har hatt både teoretisk og  praktisk undervisning. Tema knytt til praktiske økter: kystfriluftsliv på Yksnøya, friluftsliv og orientering i nærmiljøet, symjing, livberging i basseng, hjarte- og lungeredning, dans, leik, ballaktivitet m.m. ERSAPORT-studentane har også vore med på Spenningskurset på Bjorli, der fokuset var tilpassa opplæring i praksis.

Les Ion Alina Adriana sitt notat knytt til opplevingar og erfaringar som student på vårt ERASPORT-studie:

Thank you to the professors of Erasport course who gave us SO beautiful memories! Erasport was a lesson of life because it gave me the chance to learn about fair play, gratitude and motivation! The memories from this course are about how to feel and see the life in connection with the nature. Nearness to the nature, cross-country skiing in the forest, dog sledging, rafting and zip lining which are just a few words to describe this amazing experience. It was for me a challenge and it helped me to discover  the pleasure of living in harmony with nature,  the joy of skiing or the usefulness of swimming. And if you feel that is not enough, you will discover the key of a happy life by practicing the Norwegian and other international folk dances. I was looking forward to every hour of this course because it brought something new for me in a motivational way! Near the beautiful people, it was challenging to learn how to orientate on the map and how to use a rowboat in the middle of the nature of Norway. One of the most significant aspects of this course is the fact that I learned how to enjoy the beauty of life through friendship, motivation and fair play during the Spenningkurset. A mixture of emotions in the fresh air with the best professors represents an ideal way to learn outside about the beauty of sport and life in Norway. I have learned from a professional team the courage to save a life, how to smile when you win a game and how to understand the perfect connection between sport and nature. I will recommend the Erasport course for all the international students because it will be useful for their entire life!

P.S. (I don’t have many pictures but my memories will be forever! I shared with you what I have.)

Erasmus2

Erasmus3

SPENNINGSKURS PÅ BJORLI

Spenningskurs2

Spenningskurs4

Denne uka er Idrett årsstudium ved Avdeling for kulturfag, HVO, på plass på Bjorli for å ta del i Spenningskurset 2015. Her er vi sammen med ERASPORT-studenter, elever ved Idrett fordypning og en god gjeng fra Møre Folkehøyskole. På søndag ankom vi Bjorli og dagen gikk med til forberedelser og organisering, vi satt opp flere lavvoer ute, blåste ballonger og ellers pyntet til hovedpersonene skulle ankomme mandag ettermiddag.

Klokka 15 dagen etter, startet showet og ute var det pyntet med flagg og ballonger, musikk og dansende elever fra Høgskolen og Folkehøyskolen. Kvelden fortsatte med mer show og avslutta med et storslått diskotek hvor både elever og deltakere hadde det veldig gøy sammen. På tirsdag var det duket for første aktivitetsdag, der både deltakere og elever var veldig spente. Vi delte oss i grupper, der noen hadde fokus på bakkekjøring i alpinbakken, noen langrenn og andre hadde fotturer til fots. I tillegg var det flere poster som alle gruppene kunne besøke. Her var det blant annet hundekjøring, snø-rafting, aktivitetsløype, pølsegrilling og diverse ulike spennende aktiviteter.

Dagen gikk fort, sola stekte og en litt brunere/rødere gjeng var fornøyd med dagens aktivitetsdag. På kvelden hadde vi ansvaret for underholdningen og den danseglade idrettsklassen imponerte med både danse-battle, felles danser, gode vitser og konkurranser. Deltakerne koste seg og det gjorde vi og. Vi avslutta med disko-kveld der vi fikk svinge oss til både DDE og andre kjente slagere. I dag har vi vært like heldige med været, og vi har hatt en ny gøy dag med aktiviteter ute i snøen. Blant deltakerne er det store smil å se og det smitter lett over på oss studenter og. I morgen venter en innholdsrik dag med Bjorli-Open der deltakerne skal få konkurere i både alpint, aking og langrenn. Sammen med våre nye venner har vi det veldig moro her på Bjorli, vi nyter finværet og retter fokuset over på noen andre enn oss selv!

Spenningskurs3

Tekst og foto: Aashild Aas 

FRILUFTSLIV PÅ VINTERFERD

FRIAR4

FRIAR6

FRIAR5

Studentene på Årsstudium i friluftsliv ved Avdeling for kulturfag / HVO har nettopp kommet hjem fra vinterferd i Reinheimen nasjonalpark. Variert vær, gode læringssituasjoner og varige naturopplevelser. Nå er studentene klare for å dra ut i mindre grupper på egenferder til ulike fjellområder i Norge. Turene vil gå til bl.a Hardangervidda, Jotunheimen, Trollheimen og Sylan. I tillegg venter praksis, som varierer fra bl.a. snøhuletur med barneskoleelever, skredkurs med folkehøyskole, skiturer med asylsøkere, friluftsaktiviteter på Beitostølen helsesportsenter  til konfirmantleir på Yksnøya.

FRIAR1

FRIAR3

FRIAR7

 

Nytt studium – NATURGUIDE

Høgskulen i Volda Naturguide
Høgskulen i Volda Naturguide

Hausten 2015 er det oppstart for det nye årsstudiet Naturguide ved Seksjon for idrett og friluftsliv ved Høgskulen i Volda

Studiet har fokus på guiding frå hav til fjell, på nye teoriområde innanfor reiseliv, og gjesten sitt perspektiv. I studiet lærer ein om guiding både i sommarhalvåret og i vinterhalvåret i ulike naturtypar. Studiet har fokus på guidearbeid i norsk fjordlandskap, med spesiell vinkling på lokalgeografi, lokalhistorie og lokale naturbrukstradisjonar. Studiet har også vekt på reiseliv, opplevingspsykologi og forståing for at vi arbeider med menneske som står i relasjon til andre menneske, tryggleiksmessig og sosialt.

Innanfor reiselivsnæringa ynskjer ein å ha ei kvalitetssikring av guidetenester, då naturbasert reiseliv er i sterk vekst. Fleire og fleire er villig til å betale for kvalitetstid i naturen, noko som skaper ein marknad for guideutdanning og guidetjenester. Målsettinga med studiet er å kvalifisere studentar for arbeid som naturguide i høve Norsk Naturguideforbund sin Bransjestandard for naturguide (NNG).

Høgskulen i Volda har frå før bachelor og årsstudium i friluftsliv og Tindevegleiarutdanning, samt bachelor og årsstudium i idrett. Naturguideutdanninga kan takast som ein del av Bachelorgrad i friluftsliv, men kan også sjåast som eit sjølvstendig avsluttande studium. Søknadsfristen er 15. april.

Ny utgåve av Meir!

Høgskulen i Volda sitt magasin Meir! har kome ut med ei ny utgåve for vinteren/våren 2015. Magasinet inneheld mykje spennande lesestoff om studentlivet i Volda.

Les blant anna om den danske friluftslivstudenten Jens, musikkstudenten Jørn som kom på 2.plass i Idol 2014, den nye naturguideutdanninga  og spennande arrangement i Volda våren 2015.

danske jens friluftslivstudent på høgskulen i volda, magasinet meir!

musikkstudenten idol jørn som kom på 2.plass i idol, høgskulen i volda

naturguide utdanning, friluftsliv, høgskulen i volda, avdeling for kulturfag

faglærarstudent, høgskulen i volda, faglærer i formgiving kunst og handverk

dette skjer i volda, høgskulen i volda, våren 2015, studenthuset rokken, x2, animation volda, veka, dokfilm, fadderveka

Klikk her for å lese heile den nye utgåva av Meir!

Besøk av Nils Faarlund

I slutten av oktober gjestet Nils Faarlund seksjon for idrett- og friluftsliv ved Høgskulen i Volda. Studentene som går årsstudium i friluftsliv, bachelor i friluftsliv og fordyping i friluftsliv fikk ta del i de filosofiske tankene til Faarlund ved bruk av samtale som metode. Det er nemlig slik at Faarlund holder undervisning preget av deltakelse. Han går bort fra den tradisjonelle foredragsrollen, og inviterer i stedet studetene til dialog og samtale i samlet ring.

nils faarlund, friluftslivbesøk høst 2014, høgskulen i volda
Studentene i samtale med Nils Faarlund.

Nils Faarlund har vært en av de mest markante personene i norsk friluftslivsmiljø siden 1960-tallet, og er fremdeles en viktig stemme i friluftslivs- og naturvern-saker. Han grunnla i 1967 Norges Høgfjellskole i Hemsedal, og i 1972 etablerte han friluftsliv som høyskolefag ved Norges Idrettshøyskole. Han har mottatt en rekke priser og utmerkelser for sitt arbeid for natur og friluftsliv, bl.a. ble han i 2008 utnevnt til ridder av 1.klasse av St. Olavs Orden for innsatsen han har gjort for den frivillige og profesjonelle redningstjenesten.

nils faarlund, friluftslivbesøk fra tidligere år, høgskulen i Volda, foto av tiril eid rye
Fra tidligere Faarlund-seminar. Foto: Tiril Eid Rye.

Faarlund utfordret studentene til å levendegjøre de gode verdiene i friluftslivet, og til å ta klare standpunkt i forholdet til bruk og vern av natur. Det oppstod mange gode diskusjoner. Slike besøk gir også studentene en unik mulighet til å henvende seg direkte til mannen som preger svært mye av pensum og faglitteraturen de jobber med i utdanningen.