Tag Archives: Rokken

Snart klart for Kaarstadfestivalen!

Fra: 30. mai 2016 12:00

Til: 05. juni 2016 17:00

Stad: Campus, Gamlegymnaset/Maurtua og Bjørke

 

Kaarstadfestivalen har som mål å skape ein arena og møteplass der dei dyktige og kreative studentane ved Avdeling for kulturfag kan møte publikum, unge som eldre, gjennom konsertar, kunstutstillingar, teaterframsyningar, filmar og fotografi m. m. av høg kvalitet.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Cinnamon City, Volda, Rokken studenthus 8/05/2015

Konsertanmeldelse av Peter Magnus Berg

Klokken er 22:00 på en fredagskveld. Publikum har forsynt seg av drikke, og satt i gang praten for å få tiden til å gå, mens de venter i spenning på det som følger. Det er nemlig duket for Rokkens 10-års Jubileumskonsert!

Bandet de venter på er «Cinnamon City», et lokalt coverband med en del tilhengere på studenthuset, ettersom de har spilt her flere ganger før. Gulvet er halvfylt av mennesker som står og er opptatt av sitt eget, da medlemmene går på en etter en og avbryter summingen fra publikum med: «Let’s get it started, in here», som fyller hele rommet. Fokuset flytter seg til scenen, og vi er i gang. Det var den kvinnelige vokalisten som innledet den første coverlåten deres, Black Eyed Peas sin «Let’s Get It Started». Energien flyter allerede fritt fra første strofe, og gruppen tar publikums oppmerksomhet og slipper aldri taket på dem. Gruppa er sammenkjørt og vi hører aldri et instrument som skiller seg ut fra takten eller lignende.

Gruppen består av; Kathrine Eliassen på vokal/piano, Eskild Valsø Lied på vokal/gitar, Åge Staurset på gitar, Adrian Hoff på perkusjon, Even Røed på bass, og Daniel Klepp på vokal/piano.

«Cinnamon City» sparer ikke på krydderet og hopper videre til neste sang som er Mary Blige sin «Family Affair», og holder på samme energi og trøkk. De virker veldig komfortable på scenen, og er ikke redd for å vise det. De hopper, går og beveger seg til musikken, med god kontakt med publikum. Musikalsk er de også habile, og vokalistene skifter ofte rolle mellom instrumenter, som gir hver av dem sine øyeblikk som «frontfigurer» i rampelyset. Etter den tredje sangen, Will Smith sin «Gettin’ Jiggy With It», så skjønner vi hva vi kan forvente av dem; hiphop-funk, pop og rap sjangrene. Det legges også merke til at det går et visst antrekk igjen på tre av medlemmene: fargerike trenings-gensere, tennissokker og shorts. Til disse sjangrene, og sangene, så kan det tenke seg at en kan sikte litt for høyt i forhold til vokalprestasjoner, men ikke i kveld. Rapperne leverer til de grader, og den kvinnelige vokalisten får skinne i flere av sangene deres; de har en god standard og det viser de!

De er ikke redde for å vise hvor gøy de har det på scenen, og det viser de godt når selv trommisen virker som den mest aktive av dem, der han sitter. Etter de tre første sangene av repertoaret deres så har gulvet framfor dem blir helt dekket med hylende og hoppende fans som bare vil ha mer og mer. Det virker som alt går knirkefritt for dem, inntil den 9. coverlåten, hvor det virker som at det har oppstått noen usikkerheter angående tekst eller melodi, men som det sammenkjørte bandet de er så klarer de å få skuta på rett kjøl, og fortsetter i god ånd som om ingenting har skjedd. Hittil har lyden vært god, repertoaret variert innenfor sjangeren, og tilstedeværelsen aldri dabbet gjennom alle sangene; i lydbildet kommer de som en pakke hvor alle spiller sin del. De som skiller seg mest ut på scenen er vokalistene og trommisen, men betyr ikke at jeg følte at jeg savnet noe mer bevegelse fra de andre, da scenen mest sannsynlig ikke hadde plass til det heller.

cinnamon city

Med et smell, og alle hendene i været, avslutter «Cinnamon City» på samme energinivå som de startet på. En hyggelig og spennende opplevelse fra hiphop-funk og rap verdenen, med et band som ikke gjorde annet enn å levere til forventningene. Et band verdt å få med seg!

 

 

GETTIN’ JIGGY WITH CINNAMON CITY

Konsertmelding – Cinnamon City, Studenthuset Rokken 14. 02. 15

Av: Kristina Juul Jørgensen

Var du ikke på Cinnamon City-konserten på Studenthuset Rokken under Veka, sier du? Greit, da gikk du glipp av tidenes konsert på denne siden av sunnmørsalpene.
Det Volda-baserte bandet spiller coverlåter fra sent 90-tallet til 2015, og har spisset seg inn på sjangre som funky pop og hip hop.

Storsalen på Rokken er stappfull, og det strømmer stemningssettende musikk ut fra høyttalerne. Scenen bader i tung røyk og hvitt og blått lys. Musikken fra anlegget skrus nesten ubemerket av. Men publikum skjønner fort hva det betyr, og løfter både hender og innestemme i været. Så kommer bandet løpende inn. Hoppende, dansende, vrikkende, og i likhet med publikum med lange armer i været. Rytme-hiten fra 2004 ”She Wants To Move” av N.E.R.D dundrer ut i salen, og vokalistene Eskild Valsø Lied og Daniel Klepp mottar publikums gunst med store selvsikre glis. Trommisen Adrian Hoff sitter stødig på stolen og har en barnlig sjarm med den røde capsen bak fram. Med suggerende rytmer i introen danner trommisen sammen med gitarist Åge Staurset og bassist Even Andreas Røed grunnmuren i åpningslåten.

Med bandets felles interesse for funky slagere fra rundt 2000-tallet, følger de opp med R&B-låten Family Affair av Mary J. Blige. I denne låta har vokalist Daniel Klepp satt seg bak pianoet og byttet plass med Kathrine Sæten Eliassen som tar over rollen som vokalist. Allerede her viser bandet en av sine sterke sider, nettopp at de har tre vokalister som bytter på solist-rollen. Dette gjør at de, som coverband, kan velge seg et større repertoar.

Bandet fortsetter med låten Gettin’ Jiggy With It av Will Smith fra 1997, før de beveger seg inn i nåtiden med fjorårs-hiten Dangerous av David Guetta. Begge låtene blir løftet av høylytt allsang fra salen på refrengene. Det er tydelig at både de nye og gamle låtene går rett hjem hos publikum, inkludert meg selv. Vokalistene forsikrer seg stadig om at publikummet deres har det bra, og det har vi.
Det er først på låten This Love at vi får høre Eskild sine ferdigheter som vokalist, siden han til nå bare har rappet og koret. Han har en solid og sterk stemme, og sjarmerer jentene på både første rad og andre rad med sine moves. Hele bandet leverer fortreffelig bra på denne låta, og jeg vil påstå at dette er helt klart på nivå med låtens rettmessige eiere, Maroon 5.

cinnamon city konsertmelding

 

Foto: Silje Thoen

Et av konsertens største høydepunkt er da bandet ”hiver ut saksofon-kortet”. Saksofon er vel alltid en vinner både estetisk og musikalsk. Saksofonisten er ingen ringere enn Studenthuset Rokkens daglige leder Ulf Kristiansen. En erfaren og blid musiker som virkelig får publikum til å ”Move Your Feet” som låt-tittelen tilsier. Kristiansen blir værende i det gode selskap et par låter til, før han forlater scenen i det bandet innleder siste låt Chandelier av Sia.
Vokalist Kathrine Sæten Eliassen påberoper seg enorm respekt og begeistring fra publikum i det hun trøkker til på refrenget. Men selvsagt er hun ikke den eneste i lokalet som synger. Alle, ja, alle kan refrenget på denne låten som ble en megahit i mars i fjor. Og med siste slag på trommene og gitarene, siste tone fra Eliassen, bassen og pianoet takker bandet for seg, og forlater scenen. Lysene skrus av, og publikum står applauderende igjen i mørket.

Men det var ikke alt. I kjent Cinnamon City-stil har de selvsagt et par-tre låter på lur når publikum tydeligvis ikke har fått nok.
Et blått lys, som en slags spot, treffer pianoet i det Daniel Klepp kommer ut på scenen igjen, alene. Salen er både gira og taus på en og samme tid. I det han slår de første akkordene på en av de største hitene i dag, Take Me To Church, kommer trommis Hoff og resten av bandet ut på scena. Det lurer seg inn et par ekstra slag på opptakten til refrenget, men publikums begeistring veier opp for det.
Bandet avslutter den 45-minutters konserten med låta Problem, hvor saksofonist Kristiansen får være med og takke for seg.
Denne konserten var en fin måte og feire VEKA’s 30-årsjubileum, og vi gleder oss allerede til neste visitt.