Tag Archives: sosialt

sosialt blant de ansatte eller studentene ved høyskolen (Høgskulen i Volda)

Skildring av en overskuddstur

Overskuddstur1

Vi er en del av generasjon prestasjon, en kan ikke komme utenom det, og også innen friluftslivet
kan en ane konturene av denne holdningen. Langtur er in,og da snakker vi ikke bare om
hardangervidda på tvers, men gjerne hele Norge på langs, på tvers, høyest og lavet, og ja, bare
det er ekstremt er det godkjent. Oppnådde mål er lik lykke, og prestasjoner, ja, det er ofte
konkrete mål. Nå drar jeg selvfølgelig strikken nokså langt, men for en som hadde sin første
overnatting i telt på vinterstid kun for et par måneder tilbake, kan det i blant føles slik.

Da hendte det deimot at en gruppe på fire jenter, nokså ubevisst, gjorde et opprør mot dette.
Vårt mål var, i motsetning til konkrete målbare prestasjoner, trivsel. Vi ønsket rett og slett å kose
oss, og å ha det moro på tur, ikke type2 moro, men god gammaldags hygge. Om type2 morro
er et ukjent begrep for deg, kan jeg sitere klatrer Kelly Cordes: “ type II fun: fun only in
retrospect, hateful while it’s happening”*. Dette var ikke det vi higet etter, hverken i etapper eller
i helhet.

For å nå dette målet planla vi en tur basert på overskudd. Vi ønsket ikke å falle omkull ved
leirplassene, men å kunne fortsette å nyte omgivelsene også her. I tillegg mente vi at dette var
essensielt for også å kunne nyte fellesskapet og hygge innad i gruppen. Vi gikk derfor
motstrøms og la opp til relativt korte etapper innenfor et relativt lite område, i en relativt liten
nasjonalpark. I Norges minste, for å være nøyaktig.

Overskuddstur2

Turen som var tenkt å vare i fem dager ble lagt til et område i Langsua nasjonalpark som ligger
mellom Valdres og Gudbrandsdalen. Selve nasjonalparken er på størrelse med kommunen hvor
vår kjære høgskole ligger i, og byr på flotte områder med variert terreng. Vårt område innefor
parken besto også av dette, men bø likevel ikke på de store faremomentene. Et viktig element
for å skape og bevare trivsel er å forebygge og unngå risiko, og slik sett var vårt område helt
ideelt.

Vi erfarte derimot raskt at i turplanlegging bør også etappen til selve området for avmarsj regnes
med. Vi kom i to biler, fra hver vår kant av landet, og med dårlig vær og veivisning endte vi opp
på startstedet til helt forskjellige tider. Dette ga derimot rom for å utforske området for de som
kom tidlig. Derimot var ikke dette så lett da tåken lå tett nok til at andre siden av
parkeringsplassen kunne regnes som ukjent terreng i det fjerne. Noen dyrespor langs bakken
fikk bli utforskning nok.

Overskuddstur3

Da vi til slutt kunne regne oss som en samlet tropp meldte første problem seg; hvilken retning
skal vi gå i? Det fine fjellet vi hadde tenkt å bruke som veiviser var ikke å se, så derfor ble det
satt i stand til et oppfriskningskurs i orientering på kart og bruk av kompasskurs. Da vi mente vi
hadde funnet en dugelig kurs begynte vi å gå, men relativt raskt meldte det foranderlige
terrenget seg. Vi forsøkte å holde kursen mens vi gikk rundt områder med tett trevekst, og
mente vi hadde truffet helt rett da vi møtte på en staket løype. En ser det en vil se, var neste
erfaring. Vi ønsket å forsøke å gjøre det “på gamlemåten” som best vi kunne, men da vi våknet
til tåke også neste dag, måtte vi ty til våre teknologiske hjelpemidler. Og jaggu hadde vi ikke gått
mye kortere enn vi tenkte. Allerede dag to ble det derfor omlegging av den opprinnelige
ruteplanen.

Dag to meldte et annet problem seg, nemlig vonde føtter. Det ble derfor en tidlig stans for noen,
mens andre fortsette på en liten runde uten sekk. Og ekstra deilig var det jo at solen valgte å
dukke frem akkurat i det teltet var slått opp. For å spare ekstra på kreftene brukte vi samme
taktikk som vi hadde gjort dagen før, det vil si å slå opp teltet på skiløypene. Selv om vi stort sett
la etappene våre utenom disse, hendte det gang på gang at vi møtte på løypene, og da vi heller
ikke hadde sett noen andre enn oss selv i fjellet, så vi det som helt greit å sperre av et par
meter. For selv om det stort sett gikk greit å bevege seg på ski over snøen, var den grovkornet
og var relativt utfordrende å bevege seg på uten ski.

Overskuddstur4
Dag tre våknet vi til strålende sol og det var med iver vi skulle bevege oss videre. Men vi hadde
en vond fot som måtte tas hensyn til og rutevalget ble derfor endret slik at vi ikke beveget oss i
lengre avstand fra startposisjonen, men heller sirklet rundt den, med mulighet til å vende tilbake
om det ikke ble bedre. Det sier seg jo selv at smerte ikke bidrar til trivsel. Det viste seg heldigvis
å gå mye bedre denne dagen enn dagen før, og etter en lang og god pause for å nyte sol og
utsikt, kunne vi bestige det nærmeste vi kom en topp innenfor vårt område. Ved hjelp av gode
veivalg og slakt terreng ble dette på ingen måte krevende, og vi kunne ettpå fornøyd vende
nesen nedover mot en tilsiktet leirplass. Her fant vi nok en gang en løype der vi kunne nyte
solen og solnedgangen helt til sengetid. Den tidligere litteraturstudenten fikk til og med litt
lesetid ute denne kvelden, uten at det var for kjølig for slikt.

Den fjerde dagen startet med nok et rutevalg. Vi lå relativt nærme startposisjon, men ønsket å
bruke også denne dagen på mer utforsking av området. Vi la derfor opp til en kurs i en vinkel,
slik at vi etter lunsjtid ville bevege oss tilbake i retning start, og da også, sluttposisjon. Ganske
raskt etter avmarsj kom vi i tanke på en problemstilling vi hadde opplevd første dag, da det i
etterkant viste seg at det vannet vi lå ved ikke var merket på vårt papirkart. Ville vi kunne støte
på vann her? Et halvt minutt etter at spørsmålet ble stilt fikk vi svaret i form av et stort brak, og
deretter fire jenter som føk i hver sin retning. Jo her var det om ikke vann, så is, og det av den
svake sorten. Vi la derfor opp til en “følg rygg, vær trygg” ­taktikk, samt speiding etter vekster.
Dette fungerte fint, og vi slapp fra det med skrekken denne gangen.

Da vi forlot vårt lunjssted begynte været og endre seg. Straks tettet himmelen seg, og det som
hadde begynt som lett snø, ble først til tung, våt snø, før det ble erstattet av en ordentlig
haglskur. Igjen fikk vi bruk for nøye orientering og kompasskurs, men etter at det viste seg at
kursen vår lå parallelt med en stikka løype, gikk vi til slutt over i denne for å unngå muligheten
om å komme ute av kurs dagen før vi skulle vende tilbake. Det ble en tidlig kveld denne dagen,
med god mulighet til å diskutere våre personlige erfaringer fra turen. Alle var enige om at vi
hadde nådd målene våre. Ingen hadde blitt i overkant slitne, og alle hadde kost seg, på tross av
det varierende været vi hadde fått erfare. Vi tenkte som så at dette på ingen måte ble en
utfordring da turen i seg selv var lagt opp til at vi i grunn kunne takle alt det været som kom, og
mere til, for energi det hadde vi, og humøret, det var jo på topp!

Da vi morgenen etter startet siste etappe, var vi ute i så god tid, at selv om det var nydelig føre
og betydelig klarere vær enn dagen før, var det greit å ha testet kompasskurs en siste gang, nå
som vi hadde et så konkret mål. Og vips, på kun tre utpekte punkter traff vi rett på. Da hadde vi
vært så effektive at vi alle i grunn kunne ha fortsatt i et par timer, om ikke dager til.

Og det, det må vel være definisjonen på overskuddstur?

Tekst: Eirin Berge

Snart klart for Kaarstadfestivalen!

Fra: 30. mai 2016 12:00

Til: 05. juni 2016 17:00

Stad: Campus, Gamlegymnaset/Maurtua og Bjørke

 

Kaarstadfestivalen har som mål å skape ein arena og møteplass der dei dyktige og kreative studentane ved Avdeling for kulturfag kan møte publikum, unge som eldre, gjennom konsertar, kunstutstillingar, teaterframsyningar, filmar og fotografi m. m. av høg kvalitet.

FØLG OSS PÅ FACEBOOK!

Fem jenter og ei vidde

Fem jenter og ei vidde
F
oto: Frida Halvorsen


Kven? Eirin, Frida, Kathrine, Oda og Ragnhild.
Når? 30. mars – 13. april 2016
Kvar? Hardangervidda
Rute: Finse – Krækkja – Haugastøl + Finse – Kjeldebu – Dyranut – Stigstuv – Halne – Krækkja – Finse

Årstida hadde så vidt skifta frå sommar til haust, før vi var fem jenter som hadde bestemt oss for at eit av studiets mange høgdepunkt, den sokalla «eigenferden», skulle gå til sjølvaste Hardangervidda. Det som lokka oss mest var nok illusjonen av kvite vidder så langt auget kunne sjå, utfordringar i form av orientering og dårleg vêr, frisk fjelluft og stillheit. I tillegg hadde alle av oss (i alle fall eg) eit sterkt ønske om å komme inn i, og rekke å vere i, den såkalla «turrytma». Det er den rytma som oppstår kanskje etter tre- fire dagar der ein sluttar å tenke tankar som: «Steike, no er det berre 13 dagar igjen», «No skulle det vore godt med ein dusj», «lurer på om katta har det fint no». Det er når man kjem inn i turrytma at ein først er 100% (i alle fall 99%) tilstades akkurat her, akkurat no. Rutina kjem på plass, og samstundes føler man at man er heilt «på plass» sjølv. Det var det eg lengta etter, og sidan vi hadde bestemt oss for å vere ute i 14 dagar hadde vi god tid til å nettopp berre vere tilstades. Samstundes visste eg at det kom til å verte ei utfordring å vere vekke så lenge, så derfor gjekk eg tidleg inn for å forberede meg så godt det lot seg gjere gjennom å øve. Eg øvde på å vere positiv, øvde på å tenke ein tanke om gongen og øvde på å ta ein dag om gongen. I tillegg øvde eg på å møte veggen, og på å finne ut kva tankar som hjalp for å vinne motet tilbake.
Allereie før turen starta hadde eg bestemt at dette skulle bli ein tur som berre skulle nytast, og slik vart det.

For dei som ikkje er erfarne skigåarar eller pulktrekkarar skulle ein kanskje tru at det var sjølve turen som var mest krevande- både psykisk og fysisk. Men når toget slapp oss av på Finse med fem pulkar, ein haug av baggar, beddingar, ski og stavar kunne vi endeleg puste letta ut. Eg trur eg aldri hadde vore så sliten i heile mitt liv. Etter intense veker med planlegging, kartstudering, mattørking, matrasjonering, fuelberekning, pakkelister, nedpakking, utpakking, pakking på nytt, var det befriande å endeleg høyre toget tute seg avgårde og suse ut av rekkevidde. For no var det berre oss igjen: fire jenter (som snart skulle bli til fem) og den fine, kvite vidda.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Sidan Hardangervidda tross alt er «Europas største høgfjellsplatå» var vi godt førebudde på at været kunne og ville skifte brått, så når vi satt utandørs og åt vår første middag med kveldssola i andletet var det med stor audmjukheit og takknemlegheit. Det var med god grunn, for allereie same natt snudde været fullstendig og dei neste tre dagane blåste det kraftig. Vi valte derfor å ha to dagar i området rundt Finse, før vi på dag tre sette nasa mot Haugastøl for å hente vår 5. ekspedisjonsmedlem som hadde vore ein snartur i Vietnam. Først no vi fekk kjenne på det å verkeleg vere på langtur, på det å vere undervegs. Det kjentest både skummelt, fantastisk, tungt og vakkert på same tid. Allereie den første forflyttningsdagen vart pulken døypt «Purka», og eg var fast bestemt på at ho skulle verte den beste turkameraten eg nokon gong hadde hatt.

Dei tre dagane vi brukte på å komme oss til Haugastøl var flotte, på tross av at været ikkje var heilt på vår side. Det snødde og sludda, og vi var våte som fire drukna kattar. Likevel var det noko vakkert over det, og vi trivdes. Mykje av grunnen var nok det fine turfølget, noko som eg forøvrig  før turen starta var litt spent på, men som likevel viste seg å vere ein suksess allereie frå den første motbakken. Dei som trur at Hardangervidda er flat må nemleg studere kartet om igjen, meg sjølv inkludert. Terrenget gjekk opp og ned og opp og ned, men likevel var det ein fin balanse. I alle fall når man hadde ein så fin turkamerat som «Purka»: eg måtte nødvendigvis slepe ho med meg oppover, men til gjengjeld fekk eg kose meg på ryggen hennar i pausane. Og det var definitivt verdt alt slitet.

Etter ca 35 kilometer møtte ei solbrun og døgnvill Kathrine oss med eit stort smil og fire, kalde Clausthaler på Haugastøl stasjon, noko som smakte heilt fantastisk. På  vegen hadde vi erfart at våren var komen tidlegare til fjellet enn vi hadde rekna med. Temperaturen var nærmare 10 grader og vi var rosa og svette , i tillegg til at dunjakka og ullundertøyet var bytta ut med shorts og bikini. Som eit resultat av dei høge temperaturane var snøen mjuk og sugde pulken fast i bakken, til og med det å gå nedover var eit slit. Vi bestemte oss derfor for å ta toget tilbake til Finse og starte på nytt derifrå, det fine med friluftslivet er jo tross alt at ingenting er forutsigbart og at vegen blir til medan man går.

Den første dagen etter at vi starta på nytt frå Finse gjekk vi halve dagen i våre eigne skispor frå nokre få dagar tilbake. Dette kjentest litt rart og bakvendt, men når vi svinga av i krysset som skulle ta oss vidare mot Kjeldebu kjentest det ut som vi var på «skikkeleg» tur igjen, og rutinar som ramla litt ut på grunn av støy frå NSB, kom omsider tilbake.

I forkant av turen hadde vi blitt enige om at vi skulle tørke og førebu to måltid kvar, noko som gjorde at vi hadde god og variert mat kvar dag. Desse måltida vart eitt av høgdepunkta gjennom dagen, og allereie frå morgonen av kunne vi diskutere oss fram til kva som skulle stå på menyen når kvelden kom: om det skulle vere hjortebiffgryte frå Myklebustdalen eller eksotisk «Tikka masala ala Oda». Dagane på vidda var stort sett like, eg ser derfor ikkje noko særleg poeng i å fortelle om alle frokostane, alle lunsjane, alle middagane og all sovinga. Det eg ønskjer å peike på er alle dei fine stundene og den lykka eg opplevde gjennom å leve det enkle viddelivet. Kvar dag starta i soveposen, kvar dag vart avslutta i soveposen og alt som skulle skje mellom dei to grunnleggjande tinga var opp til oss sjølve. Den einaste ramma vi hadde var at vi faktisk var på Hardangervidda med 10 ski, 10 stavar, 10 skisko,  fem pulkar og fem kloke hovud, og utover det skulle vi eigentleg berre gå. Likevel var turen så mykje meir enn gåing frå A til B, alle dagane inneholdt små augneblink som var med på å gjere tilværelsen komplett. Det var havregraut og grønn te i soveposen med rim på innsida av teltduken, toalettbesøk med kald rumpe og verdens finaste utsikt, det var smil og latter frå resten av turjentene, gode samtalar i telta, høgtlesing i pausane og det var tannpuss i snøen under stjernene.  Det var ei kvit vidde kledd i eit teppe av milliardar av diamantar som glitra i sola, det var nysgjerrige ryper og oransje solnedgongar, det var gleda over å suse ned bakkar med vind i håret og det var rolege augneblink rundt primusen medan snøen smelta. Friheita kjentest så ekte, og vi visste at vi kunne bruke tida til akkurat det vi ville. Det spelte inga rolle om vi stod opp klokka 06.00 eller 10.30, og det spelte heller inga rolle om vi satte opp telta klokka 16.15 eller 20.36. Alt var opp til oss, og det var så innmari fint.

Alle eventyr har dessverre ein slutt, og det var med motvilje og tårer i augekroken at vi sette oss på toget tilbake til Myrdal og Flåm etter 13 dagar på tur. Det raraste var å møte sivilisasjonen igjen: alt støyet på matbutikken, all teknologien og dei tekniske duppedingsane som føltes så framande og overveldande. I tillegg var det rart å ikkje lenger skulle tilbringe 24 timar av døgnet saman med turjentene. Det tok ei stund å komme tilbake til verden igjen, og den første tanken som slo meg etter å ha våkna for første gong heime i mi eiga seng var at eg gledde meg til å gå ut å smelte snø. Skuffelsen var enorm når eg kom på at eg no tross alt var i eit moderne hus med vask og rennande vatn. Rastlaus tusla eg rundt ei stund før lengselen vart for stor og været for fint og eg berre måtte finne fram skia å gå ut og opp.

Turen på Hardangervidda sette to strekar under svaret: livet mitt vil truleg alltid vere best ute, det er nok ein livsvarig dom. Dessverre. Gudskjelov.

Tekst: Ragnhild Urtegård Haugen

Les også om vandring i Blåfjella på denne bloggen: https://snowyweb.wordpress.com/2016/05/05/pa-vandring-i-blafjella-skjaekerfjella/

 

ISØVING FOR ÅRSSTUDIUM FRILUFTSLIV

Isøving 1

Isøving 2
Tekst og foto: Dag Erik Wold
Bilde 1: Eirik Strand, Bilde 2 : Yngvild Bjørdal

Kunnskap om stålis og kjennskap til sikkerheit ved ferdsel på islagde vatn har stått på timeplanen for  Årsstudium friluftsliv ved HVO denne veka. Torsdag gjennomførde friluftslivsstudentane ei økt i is-kjennskap i søraustenden av Rotevatnet i Volda. Studentane jobba i mindre grupper med å måle tjukkleiken på isen ulike stadar på vatnet og gjorde vurderingar på kvar isen kunne ha svakare parti. Isen heldt stort sett minst ei handsbredd tjukkleik, men enkelte stader var isen overraskande tynn. Målet var at studentane skulle få erfaringar (direkte kroppslege erfaringar) med ferdsel på is, og ikkje minst kjenne på korleis det er å gå i gjennom isen og hamne i det iskalde vatnet. Kva for metodar kan ein bruke for redning? Korleis fungerer redningsutstyret? Her vart mange studentar nokre erfaringar rikare.

Denne veka har studentane også hatt besøk av ein viktig samarbeidspartnar for Seksjon for idrett og friluftsliv, fagleiar og tindevegleiar, Christer Lundberg Nes ved Friluftsrådet for Ålesund og omland, som mellom anna delte viktige erfaringar med trygg ferdsel på snø og is. Neste veke reiser dei same studentane til fjells for å lære meir om snø og skred med utgangspunkt i Standalhytta, med faglærarane og tindevegleiarane Ola Einang og Stig Løland.

Film: Karoline Nerli

 

Idrett årsstudium på tur til Yksnøya 2015

Idrett årsstudium på Yksnøya 2015 4

Tekst og foto: Espen Hildre, student

Idrett årsstudium ved Høgskulen i Volda har vært på en fantastisk flott tur på en øy midt mellom fjordene til Volda, Ørsta og Vartdal, som heter Yksnøya. Målet med turen var å bli bedre kjent med klassen og ikke minst lære om naturen ved kysten. Vi fikk prøve oss på forskjellige aktiviteter innenfor kyst-friluftslivet som roing av båt, fiske, lage knuter, sette krabbeteiner, lage bål, kartnavigering, tilberede mat av det kysten hadde å by på og mye mer!

Vi hadde et strålende opphold med masse sol og god stemning, tross mye knott på kvelden. Sang og musikk ble spilt rundt nattbålet mens et hav av nordlys plutselig danset over oss. Helt magisk! Det ble en flott opplevelse for idrettselvene, som kom fra mange forskjellige idrettsgrener og fylker rundt om i Norges land. Engasjerte lærere, flotte omgivelser og morsomme aktiviteter, har bidratt til å gjøre denne turen til suksess. Både til læring og til sammensveising av et nytt kull.

Se videosammendrag fra turen vår her:YouTube Preview Image

 

Friluftslivsstudenter samlet i vakre Flatdalen

Årets gjeng med friluftslivsstudenter ved HVO har kommet godt i gang med studieåret ute. Med på første ukesamling var sju topp motiverte fordypningstudenter; klare for å bidra til læring og klare for å øve seg i lederrollen.

Studentene på førsteåret kommer som vanlig fra mange ulike steder i Norge. Fra Lofoten i nord til Kristiansand i sør. I tillegg er det i år studenter i fra Danmark og Spania.

Første utendørs samling foregikk i stemningsfulle Flatdalen i Volda som strekker seg fra Bjørkedalsvatnet og opp mot fjellet i øst. Flatdalsetra skaper en god atmosfære for lange dager med undervisning og friluftsliv som levemåte.
Båtbyggeren og kulturbæreren Jakob Helset besøkte oss i teltleiren og fortalte om skogen, seterlivet og båtbyggertradisjonene i dalen – før og nå. En stor takk til Jakob og ikke minst alle de andre grunneierne i området som lar oss bruke setervollen.
Nytt av året var at studentene på friluftsliv fordypning fikk prøve seg som vegledere for førsteårsstudentene, noe som viste seg å bli svært vellykket. Fordypningstudentene fikk verdifull øving i turledelse og friluftslivsundervisning, mens «førsteklassingene» fikk muligheten til å øve essensielle basisferdigheter i små grupper med vegledning etter behov. Flere øvelser var lagt opp som praktiske øvelser i skogen, noe som gav god trening i praktiske løsninger og rom for samtale om «beste gjøremåte». Veglederens oppgave blir i stor grad å få fram kunnskapene og ferdighetene som allerede finnes i gruppa, og hos årets studenter var det mye og variert erfaring å trekke fram. De nye studentene har vært mye på tur i ulike naturmiljø og mange har bl.a. gått et år med friluftsliv på folkehøyskole. Flere av studentene har allerede utdanning fra for eksempel Forsvaret, sykepleie, idrett, lærerutdanning eller naturfag, og mange har ledererfaring fra frivillige organisasjoner. Til sammen er dette mye og variert erfaringsbakgrunn som kommer hele klassen til nytte. Alle har noe å bidra med og alle har mange friluftslivsfaglige momenter de må tilegne seg og øve.
Med ca. 70 friluftslivsstudenter fordelt på ulike klasser og nivå er det etterhvert blitt et stort friluftslivsfaglig miljø på Høgskulen i Volda, og det er fint å se de ulike klassene i faglig og sosialt samspill. Ansvarlige lærere og hovedvegledere for samlingen var Helga Synnevåg Løvoll og Dag Erik Wold ved Seksjon for idrett og friluftsliv.

DSCN3183
Andreårsstudent, Sondre Stensbøl, veileder førsteårsstudentene i nødvendige knuter

DSCN3135
Jakob Helset fortalte gode historier fra dalen

DSCN3222
Utviklingssamtale mellom faglærer Helga Synnevåg Løvoll og fordypningsstudent Jonas Storvand

FRUKOST I DET GRØNE

Onsdag 19. august inviterte Avdeling for kulturfag til frukost for studentar og tilsette. Dette har vi gjort dei siste åtte åra, og det har vorte ein hyggeleg tradisjon med godt oppmøte. Heldigvis hadde vi vêret med oss, strålande sol frå blå himmel laga den perfekte ramma rundt hendinga.
Dekan Aud Folkestad ønska dei nye studentane velkomen, og tilsette ved Seksjon for musikk bidrog med avslappande taffelmusikk.
IMG_0038

Etter frukosten vart det halde kurs for nye studentar ved Avdeling for kulturfag. Kurset tok føre seg ein del praktisk informasjon studentane sjølve må ta hand om, dei fekk orientering om regelverk og ulike system HVO nyttar, og til slutt fekk dei ei innføring i studieteknikk. Det var bra oppmøte også her. Dette lovar godt, og vi ser med dette fram til studieåret 2015/2016!

IMG_0046     IMG_0049

Studiestart for Idrett årsstudium

Læring gjennom idrettsglede og meistring i eit sosialt studiemiljø.

For ein fantastisk start på studieåret! Torsdag 20. august var Idrett årsstudium ved Høgskulen i Volda på Prestesetra og hadde sosialiseringsaktivitetar, leikar, stafettar og samarbeidsøvingar. Vi ser fram til eit sprekt og innhaldsrikt studieår i lag med denne flotte gjengen.

Idrett årsstudium

Idrett årsstudium Prestesetra

SPENNINGSKURS PÅ BJORLI

Spenningskurs2

Spenningskurs4

Denne uka er Idrett årsstudium ved Avdeling for kulturfag, HVO, på plass på Bjorli for å ta del i Spenningskurset 2015. Her er vi sammen med ERASPORT-studenter, elever ved Idrett fordypning og en god gjeng fra Møre Folkehøyskole. På søndag ankom vi Bjorli og dagen gikk med til forberedelser og organisering, vi satt opp flere lavvoer ute, blåste ballonger og ellers pyntet til hovedpersonene skulle ankomme mandag ettermiddag.

Klokka 15 dagen etter, startet showet og ute var det pyntet med flagg og ballonger, musikk og dansende elever fra Høgskolen og Folkehøyskolen. Kvelden fortsatte med mer show og avslutta med et storslått diskotek hvor både elever og deltakere hadde det veldig gøy sammen. På tirsdag var det duket for første aktivitetsdag, der både deltakere og elever var veldig spente. Vi delte oss i grupper, der noen hadde fokus på bakkekjøring i alpinbakken, noen langrenn og andre hadde fotturer til fots. I tillegg var det flere poster som alle gruppene kunne besøke. Her var det blant annet hundekjøring, snø-rafting, aktivitetsløype, pølsegrilling og diverse ulike spennende aktiviteter.

Dagen gikk fort, sola stekte og en litt brunere/rødere gjeng var fornøyd med dagens aktivitetsdag. På kvelden hadde vi ansvaret for underholdningen og den danseglade idrettsklassen imponerte med både danse-battle, felles danser, gode vitser og konkurranser. Deltakerne koste seg og det gjorde vi og. Vi avslutta med disko-kveld der vi fikk svinge oss til både DDE og andre kjente slagere. I dag har vi vært like heldige med været, og vi har hatt en ny gøy dag med aktiviteter ute i snøen. Blant deltakerne er det store smil å se og det smitter lett over på oss studenter og. I morgen venter en innholdsrik dag med Bjorli-Open der deltakerne skal få konkurere i både alpint, aking og langrenn. Sammen med våre nye venner har vi det veldig moro her på Bjorli, vi nyter finværet og retter fokuset over på noen andre enn oss selv!

Spenningskurs3

Tekst og foto: Aashild Aas 

FRILUFTSLIV PÅ VINTERFERD

FRIAR4

FRIAR6

FRIAR5

Studentene på Årsstudium i friluftsliv ved Avdeling for kulturfag / HVO har nettopp kommet hjem fra vinterferd i Reinheimen nasjonalpark. Variert vær, gode læringssituasjoner og varige naturopplevelser. Nå er studentene klare for å dra ut i mindre grupper på egenferder til ulike fjellområder i Norge. Turene vil gå til bl.a Hardangervidda, Jotunheimen, Trollheimen og Sylan. I tillegg venter praksis, som varierer fra bl.a. snøhuletur med barneskoleelever, skredkurs med folkehøyskole, skiturer med asylsøkere, friluftsaktiviteter på Beitostølen helsesportsenter  til konfirmantleir på Yksnøya.

FRIAR1

FRIAR3

FRIAR7

 

Ny utgåve av Meir!

Høgskulen i Volda sitt magasin Meir! har kome ut med ei ny utgåve for vinteren/våren 2015. Magasinet inneheld mykje spennande lesestoff om studentlivet i Volda.

Les blant anna om den danske friluftslivstudenten Jens, musikkstudenten Jørn som kom på 2.plass i Idol 2014, den nye naturguideutdanninga  og spennande arrangement i Volda våren 2015.

danske jens friluftslivstudent på høgskulen i volda, magasinet meir!

musikkstudenten idol jørn som kom på 2.plass i idol, høgskulen i volda

naturguide utdanning, friluftsliv, høgskulen i volda, avdeling for kulturfag

faglærarstudent, høgskulen i volda, faglærer i formgiving kunst og handverk

dette skjer i volda, høgskulen i volda, våren 2015, studenthuset rokken, x2, animation volda, veka, dokfilm, fadderveka

Klikk her for å lese heile den nye utgåva av Meir!

Adventskonsert

Høgskulen i Volda inviterer til gratis adventskonsert i Volda kyrkje i morgon, 27 november, klokka 18:30.

På konserten får du høyre, og synge, eit knippe velkjende og mindre kjende songar og melodiar til advent og den kalde årstida.

Deltakarane er musikkstudentarHøgskulen i Volda, Høgskulekoret og symfoniorkesteret ved Høgskulen i Volda.

adventskonsert, 2009, avdeling for kulturfag, høgskulen i volda, høgskulekoret, symfoniorkesteret
Adventskonserten har i ei årrekkje vore ei gåve frå høgskulen til bygdefolket.

Fri inngang! Velkomen skal du vere!

Eigenferd i Femundsmarka

I emnet IFL105 “Frå fjøre til fjell”Høgskulen i Volda inngår ei veke med eigenferd i grupper, altså tur utan lærar, som eit arbeidskrav. Emnet er ein obligatorisk del av friluftsliv årsstudium og første året på bachelor i friluftsliv. Seks av friluftslivstudentar valgte i haust å ta turen til Femundsmarka nasjonalpark. Her skildrar studenten Tarjei Engeset Ofstad nokre av opplevingane på turen:

Vi startar eigenferda med ein Norge på tvers-køyretur, frå Volda i vest til Femundsmarka i aust som mål. Det er litt campingturistar over gruppa den kvelden, med bilen rett ved første leirplass; det regnar, så det er greitt å kunne lette ein del utstyr stå tørt inne i bilen. Vi setter opp dei to telta på snøkvite, silkemjuke lappar av kvitkrull på skogbotnen sin mosaikk. Kvitkrullen har antibiotisk verknad, påpeiker sjukesøster Line. Naturforvaltar Jon er rask med å finne eit gildt stykke tyrirot slik at vi får tent lyssterkt bål i regnet.

Det finnes ikke dårlig vær, når man smiler som det her, friluftsliv, Høgskulen i Volda, Foto av sondre stenesbøl
“Det finnes ikke dårlig vær, når man smiler som det her”. På topp: Sondre Stenesbøl. Øvst frå venste: Line Skrepstad og Stina Johansson. Nedst frå venstre: Jon Meiholt, Tarjei E. Ofstad og Andreas Tegnér.

Det blir morgon, stadig regnar det og gruppa føler trang til å komme i gang. Vi går på ein sti brei nok til å frakte ut elg med firehjuling, den blir døypt «motorvegen». Etter ei stund utbrytar Line optimistisk at vi nå har nådd toppen av alle (dei få) høgdemetra i dag. Det blir fleire høgdemeter, om 100 meter stigning kan kallast høgde for nybakte sunnmøringar. Det er nemlig såpass vått og kaldt at vi avgjer å legge turen oppom Muggsjølibua, som er merka som sjølvbetjent turisthytte på kartet. I ettertid skal vi stusse litt over at valet om søke innandørs vart tatt så raskt og diskusjonsfritt.

Etter at vi passerer kulturminnet tømmerrenne, ser nokre elgjegarar og går over ei flott trebru vil vi ha lunsj. Vi har problem med å få fart på bålet, ein ferdigheit som blir styrka gjennom eigenferda. Lunsjen ender opp med å ta to timer – det blir mykje nysteikt scones. Tarjei og Jon prøver fiskelykka, som til no oppfyller orda frå dei som hadde fiska på eigenferd skuleåret før: «Det finnes ikkje fisk i Femundsmarka». Kartet blir studert og ruta vidare bestemt. Heldigvis reddar Stina sine kartkunnskapar oss frå ein bomtur gjennom ei regnstor elv.

Som friluftssliv-studentane året før også opplevde, er fisket i Femundsmarka i oktober labert. Foto Tarjei Engeset Ofstad
Lite fiskelykke i Femundsmarka i oktober. Foto: Tarjei Engeset Ofstad.

Etterkvart kjem vi opp i ope fjellende, det mørknar, hovudlyktene blir tent, alle går inn i sin eiga overlevingsboble – mest opptatt av å sette sine eigne føter riktig i den steinete blokkmarka. Vinden piskar i dei mørklagte fjesa. Line roper gjentatte gonger bekymra på Jon, som ho trur er bak ho i rekka. Det viser seg å vere Tarjei, som ikkje høyrer kva det blir ropt om, eller til kven. Line må le: ho oppdagar at Jon går framom henne. Andreas traskar godlynt framover. Andre tenker berre på å nå hytta fort som fy. Endelig finn vi fram til Muggsjølibua. På kvelden kosar vi oss, nesten bortskjemt tørre og varme, med indisk gryte á la Line.

Andreas har alltid eit smil på lur, friluftsliv, Høgskulen i Volda, Foto Sondre Stenesbøl
Andreas har alltid eit smil på lur. Foto: Sondre Stenesbøl.

Dagen etterpå fortsetter vi med mykje blaut snø og vind i lufta. «Nokre gonger kunne det vore greitt å ha rask lunsj» skal det bli sagt i etterkant. Det er nemlig surt å sitte der å steike scones, men det hjelper på at vi har funne litt ly mot den bitande, sluddete vinden. Vi kjem oss i gong igjen, på denne etappa ser vi mykje av den gule, giftige og freda ulvelaven. Lavskrika er ein kamerat vi ser ofte der vi går, og vi ser ei som nyt eit lemen utan å la seg affisere av oss. Etter ei stund møter vi ei elv som vi må ta av oss skoa for å krysse. Valet står mellom litt intens kulde eller blaute sko, det første blir naturligvis valt. Andreas tar det som vanlig med godt mot og når det er overstått seier han « jeg synes det var gøy jeg!».

Vi er på rundt 850 m.o.h. og blir etter litt diskusjon einige om å starte på den kanskje mest interessante etappa: orientering i terrenget. Dette skal i etterkant bli sett på som noko av det mest meiningsfulle vi gjorde på ferda. Tarjei får ein vrangførestelling oppklart: ein kan ikkje berre gå på kompasskurs, ein må ta ut punkter i terrenget. Sondre finner det meir enn på sin plass å sjangle rundt som Jack Sparrow med kompasset sitt som viser dit han vil, som parodi på Tarjei. Nedover i skogen går det, med litt lunare forhold og gode føresetnadar for bålfyring. Da oppstår diskusjonen: er det eigentleg lov å brekke tørrkvist her i nasjonalparken? Nokon seier klart nei, andre ja, nokon tja. Stina løyser heldigvis situasjonen ved å hogge ut litt tyrived frå gamle stubbar.

Å orienterie i dårlig vær er både viktig og krevjande, friluftsliv, Høgskulen i Volda, fotograf Sondre
Å orientere i dårleg ver er både viktig og krevjande. Foto: Sondre Stenesbøl.

Den blautaste, kaldaste natta er over. Line ser dyster ut. Det har drypt vann inn i teltet hennar, ho har hatt det tøft. Ho foreslår å korte ned turen med ein dag. Line skal i ettertid omtale situasjonen, litt fleipete, som da ho skjønte ho var ei Oslo-jente. Sondre orienterer grundig på kartet, og finn ein rekke mindre buar som kanskje tilbyr vedomn og tak over hovudet. Vi bestemmer oss for å rette kompasset mot Gubbtjønnbua. Vi taper stadig høgdemeter og skogen blir tilsvarande rikare. Ved ein svær kampestein buldrar vi litt og tek bilete.

Ingen orienterer heilt korrekt til bua, men alle kjem fram til slutt og Andreas finner «ungdomsskjelda» med godt drikkevatn. Bua er tvers gjennom koseleg, og i hytteboka står det om «Børre», storauren som visstnok lever i tjønna. Men heller ikkje her blir det fisk å få. Derimot opnar stekepanne-pizzeria á la Sondre. Det blir fest med alt frå tyttebær og sopp til creme fraiche og chili som pizzafyll. Utover kvelden vekkast sterke konkurranseinstinkt når kortstokken tas fram. Intens stillhet og dirrande, klamme hender – slik er stemninga i hytta.

Morgonen etter får vi første dagen med finvêr. Fargane på himmelen er heilt nydeleg i morgontimane. Turen går vidare nedover mot sjølve Femunden, den tredje største innsjøen i Noreg. Å orientere i terreng opplevast heilt annleis enn sti. Ein er fri, har plass, samstundes som ein må forhalde seg til gruppa. Dei siste metra av nasjonalparken, før skiltet som viser at vi er ute, kappløper Jon, Tarjei og Sondre. Litt overraskande må sprekingen Jon nøye seg med tredjeplass. Lunsjen tek vi ved ei lang flott sandstrand ved Femunden.

kontrastar på tur, friluftsliv, høgskulen i volda_foto av stina johansson
Det regna mesteparten av turen, men sola kom fram til slutt på stranda ved Femunden. Foto: Stina Johansson.

Siste etappe tilbake til Langen Gjestegård og bilen går fort, og gruppa tek siste natta i enden av Langensjøen. Frå furutoppane er lavskrika vitne til at gruppa prøver Tarjei sin tunge, klumpete sekk, der resultatet er vakling og latter. Minusgradane kryp på. Sondre blir entusiastisk av vinteren si helsing og deler masse tips om vinter-friluftsliv. Blant anna å gjere frå seg for å sleppe å halde det gamle fordøya varmt, for så å lettare halde varmen. Gruppa, som nærmast har blitt ein familie beståande av berre sysken, samlar seg tett rundt det varme bålet. Den siste kveldspraten blir djup – trur nokon på livet etter døden? Alle har forskjellige meiningsnyansar. Etterkvart glir samtalen over på fødsel. Ringen er slutta.

djupe samtalar kring leirbålet, friluftsliv, Høgskulen i Volda_ foto av Sondre Stenesbøl
Djupe samtalar kring leirbålet. Foto: Sondre Stenesbøl.

Tekst av Tarjei Engeset Ofstad.
(Innlegget er noko forkorta (red.))

Les også om studentar sine opplevingar av eigenferd i fjor:
- Jentetur til Finse

Teaterproduksjon: Kongen dør!

Ingenting skaper mer høststemning på Drama og teater enn når Sigrun Meisingset setter opp et absurd drama med bachelorstudentene, og i år blir det altså Kongen dør av Eugène Ionesco.

Sigrun har en spesiell forkjærlighet til det absurde drama, og den fysiske spillestilen er fremtredende i hennes regi. Blant hennes tidligere oppsetninger finner vi bl.a. Den skallete sangerinnen og Privattimen som også er skrevet av Ionesco.

Den private timen, drama og teater, Høgskulen i Volda, 2011_foto av espen breivik
Kristina Myrvold og Per Øyving Skjærvold Johansen fra Den private timen fra 2011. Foto: Espen Breivik.

Ionesco sitt «antiteater» utfordret de vanlige teaterkonvensjoner, og hans drama fokuserer særlig på erfaringen av at språket ikke er skikket til å være et bindeledd mellom menneskene. Mennesket befinner seg i en verden som det ikke forstår og der verdiene går i oppløsning. Mange av Ionescos skuespill er tolket som angrep på totalitære elementer i samfunnet, men de fleste har også sterke humoristiske innslag.

Forestillingen kan oppleves i Teatersalen på Kaarstadhuset fra den 16.-18.november. Mer om tidspunkt og billettpriser kommer senere, men det er bare å holde av datoene allerede nå.

Andre aktuelle bloggposter om drama og teater:
Hendingar på Drama og Teater, hausten 2014
Studietur til Oslo